Uttdrag fra Det sjette segl
Les hele talen her.
Det himmelske ekteskap.
Side 49:
428 Og det Sjette der, var verdens ende. Og når den syvende engel lyder…“Rakte opp hendene, og sverget ved Ham som lever for alltid og alltid, at tid ikke skal være lenger.”
Husk nå, Han stoppet akkurat der. Han gikk ikke videre, etter det Sjette Seglet. Han sa ikke noe om det Syvende. Han sa det Første, Andre, Tredje, Fjerde, Femte og Sjette. Men Han stoppet der, nevnte aldri noe om Det. Legg merke til den neste tingen Han sa: “Lær nå en lignelse.” Skjønner? Så begynner Han på en lignelse. Han sa: “Disse tingene vil skje.” Han svarer på disse tre spørsmålene. “Hva vil bli…disse tegnene? Og hva vil være tegnet på Ditt Komme? Hva vil være tegnet på verdens ende?”
Jorden gir fødsel til en ny en. Det er over. Og her er vi, rett her ved døren. Å, jeg skjelver. “Og hva må jeg gjøre, Herre? Hva—hva annet kan jeg gjøre?” Skjønner? Og da, bare tenk på når du får se det stedet og de dyrebare menneskene! Jeg stod der, så på meg selv. Og jeg tenkte: “Å Gud, vel, de—de kan ikke gå glipp av dette. Jeg—jeg—jeg burde pushe dem. Jeg burde bare strekke meg ut i forsamlingen og ta tak i dem, og pushe.”
Du kan ikke gjøre det. Du… “Intet menneske kan komme uten at Min Far trekker på ham.” Men her er én trøst som vi har: “Alle Faderen har gitt Meg vil komme.” Men resten av dem, med disse organisasjonene, avhenger av dem slik som det, ser dere. “Og han forførte alle som bodde
Side 50:
på, bodde på jorden, hvis navner ikke var skrevet i denne Livets Bok hos Lammet, slaktet fra verdens grunnleggelse.” Å du! Så, dere forstår, det er en trist ting. Den eneste tingen du kan gjøre er bare—bare—bare å holde deg tett til Ordet. Bare gi akt på hva enn Han sier du skal gjøre, og gjør det. Skjønner? Hva enn Han sier du skal gjøre; gjør det. Og du ser ut dit, og sier: “Å du! De gjør dette, da…Å!” Det er bare… Dere forstår ikke hvilken belastning det er! Jeg ønsker å si dette nå. Jeg antar at lydbåndet er av. Mange folk sier: “Broder Branham, med en tjeneste av det slaget…” (Jeg må være på vakt, for folk bare tar disse lydbåndene og bare prøver å plukke dem fra hverandre, vet dere.) Så når de sier: “Broder Branham, skulle ønske vi hadde en tjeneste”, dere vet ikke hva dere sier. Dere, for å være ærlig, dere vet ikke hva som følger med på kjøpet, broder, søster. Å du! Og ansvaret, når du har folk som klamrer seg til det du sier! Husk, hvis du forteller dem noe galt, vil Gud kreve deres blod av dine hender. Så tenk på det. Det er en skremmende ting. Så vær kjærlige. Elsk Jesus av hele deres hjerte. Bare føl-…Vær enkel. Aldri prøv—prøv å pønske ut noe. Bare vær enkel innfor Gud. For jo mer du prøver å pønske ut, jo lenger bort fra Ham kommer du. Skjønner? Ganske enkelt tro Ham. Si: “Nå, vel, når kommer Han?” Hvis Han kommer i dag, Ja vel. Hvis Han kommer tjue år fra nå, er det fremdeles Ja vel. Jeg kommer til å fortsette slik jeg holder på nå, og følge Ham. “Herre, om Du kan bruke meg noe sted, her er jeg, Herre.” Om det er hundre år fra i dag, eller mine tipp—tipp—tipp—oldebarn fremdeles lever til å se det komme, la… “Herre, jeg vet ikke når det kommer til å skje, men la meg bare vandre rett i dag, bare med Deg.” Skjønner? Jeg—jeg ønsker…For, jeg—jeg vil stå opp på den dagen, akkurat på samme måte som om jeg tok en liten lur ett eller annet sted. Når vi kommer ned der, det herlige palasset på den andre siden, dette Guds Rike der, hvor alle de gamle vil være unge, hvor de hvite klærne allerede er på! Mennene og kvinnene er forandret, i en skjønnhet, selve mesterstykket av en—av en—en flott mann og en—en kjær kvinne! Når de er der i hele sin skjønnhet av en ung kvinne og en ung manns skikkelse, som står der! Og kan aldri bli gamle, kan aldri bli syndige, kan aldri få noe som helst sjalusi, eller hat, eller noe! Å du! Jeg tror lydbåndene er av nå. Og jeg—jeg har omtrent tre eller fire minutter. Jeg ønsker å snakke med dere. Er det i orden? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Nå, dette er bare personlig,
Side 51:
forstår dere. For, i morgen, jeg—jeg…Det kommer til å bli så fantastisk! Jeg tror jeg bare bør si det nå, ser dere, hva jeg kommer til å si. Jeg…Dette er bare for oss nå. Jeg var bare… Dere vet, jeg—jeg har en kone som jeg elsker, og det er Meda. Og jeg—jeg ville ikke en gang ha giftet meg med henne, på grunn av min kjærlighet til min første kone. Og likevel, uansett hvor mye jeg brydde meg om henne, ville jeg—jeg ikke ha giftet meg med henne om det ikke hadde vært for at Gud ba meg om å gjøre det. Og dere kjenner historien bak det; hvordan hun gikk for å be, og hvordan jeg gjorde det. Og så fortalte Han meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre, og: “Gå, gift deg med henne”, og det nøyaktige tidspunktet vi skulle gjøre det. Hun er en skjønn kvinne. Og hun ber for meg i kveld. Og, så nå er klokken åtte der hjemme, hun ber antageligvis nå. Følg med nå. En dag sa hun til meg, hun sa: “Bill”, sa hun, “jeg vil bare stille deg et spørsmål om Himmelen.” Jeg sa: “Ja vel Meda, hva er det?” Hun sa: “Du vet at jeg elsker deg.” Og jeg sa: “Ja.” Det var like etter at dette skjedde her oppe. Hun sa: “Du vet at Hope elsket deg også.” Jeg sa: “Ja.” Og hun sa: “Nå”, sa hun, “jeg tror ikke at jeg vil være sjalu”, sa hun, “men Hope var”. Og hun sa: “Nå, når vi kommer til Himmelen…Og du sa at du så henne der.” Jeg sa: “Hun var der. Jeg så henne. Jeg så henne to ganger der.” Hun er der. Hun venter på at jeg skal komme. Det gjør også…Det gjør også Sharon. Jeg så henne, på samme måte som jeg ser på dere. Jeg så henne der. Og jeg sa… Hun sa: “Vel, nå, når vi kommer dit hen”, sa, “hvem kommer til å være din kone?” Jeg sa: “Dere begge. Det vil ikke være noen, ser du, likevel vil dere begge være det.” Hun sa: “Jeg klarer ikke å forstå det.” Jeg sa: “Nå, kjære, sett deg ned, la meg forklare noe til deg.” Jeg sa: “Nå, jeg vet at du elsker meg, og du vet hvordan jeg elsker deg, og respekt og ære. Nå, for eksempel, hva om jeg pyntet meg, dro ned til sentrum; og en eller annen liten prostituert, virkelig vakker, og kom og la armene rundt meg og sa: ‘Å, broder Branham, jeg bare elsker deg’, begynte å legge armene rundt meg og klemme meg. Hva ville du tenke?” Hun sa: “Jeg tror ikke jeg hadde likt det særlig godt.” Og jeg sa: “Jeg ønsker å spørre deg om noe. Gjør du… Hvem elsker du mest, om det måtte komme til et valg, meg eller Herren Jesus?” Nå, det er bare familien, snakker.
Side 52:
Og hun sa: “Herren Jesus.” Sa: “Ja, Bill, hvor mye jeg enn elsker deg, men før jeg hadde gitt Ham opp, ville jeg gitt deg opp.” Jeg sa: “Takk, kjære. Jeg er glad for å høre deg si det nå.” Jeg sa: “Nå, hva om den samme lille kvinnen hadde kommet bort til Jesus og lagt armene omkring Ham og sagt: ‘Jesus, jeg elsker Deg’, hva ville du tenkt om det?” Hun sa: “Jeg ville likt det.” Forstår dere, det forandres fra fileo til agape. Ser dere, det er en høyere Kjærlighet. Skjønner? Og det er ingen ting som heter mann og kone, som…og å oppdrag barn. Alt er borte, det—det kvinnelige og mannlige kjønn. Kjertlene er helt…Alle er like der. Skjønner? Det er ikke noe mer av det lenger. Ser dere, det er ingen kjønnskjertler i det hele tatt, ikke i det hele tatt. Skjønner? Du er bare den…Ja visst. Bare tenk på deg selv uten kjønnskjertler. Grunnen til at de ble lagt i oss var å gjenoppfylle jorden, ser dere. Men Der, det vil ikke være noen Der. Det vil verken være mannlige eller kvinnelige kjertler. Nei. Men menneskekroppen, Guds mesterstykke, vil være der. Det er helt riktig. Men vi vil være helt ekte. Ingen—ingen fileo i det hele tatt; bare agape. Skjønner? Derfor, en kvinne vil ikke være noe annet enn noe skjønt noe som er—som er ditt, og hun…Dere tilhører hverandre. Det er ikke noe slikt som en…Nei, nei, det er ikke en gang…Ser dere, fileo-delen er ikke der i det hele tatt. Skjønner, det kan ikke være noe slikt som sjalusi; ingen ting å være sjalu for. Det er ikke noe slikt der. Du vil aldri vite av noe slikt som det. Skjønner? Og bare en vakker ung mann og unge kvinner, for å leve. Og så, etterpå, sa hun: “Jeg ser det nå, Bill.” Jeg sa: “Ja.” Jeg ønsker å fortelle dere om en liten ting som skjedde. Dette var en drøm. Jeg sov. Og jeg har aldri fortalt dette offentlig før. Jeg fortalte det til et par mennesker, men aldri offentlig før, så langt jeg vet. Jeg—jeg drømte, omtrent en måned etter dette, at jeg stod, en dag, og jeg betraktet den veldige tiden da…Ikke dommen, nå. Jeg tror ikke Menigheten noen gang kommer for (jeg mener, Bruden) går til en dom. Men jeg var der da kronene ble delt ut, ser dere. Og den veldig—veldig store Tronen stod der oppe. Og Jesus og Engelen som skrev, og alle stod der. Og det var trappetrinn, på en måte, som kom ned denne veien, av hvit elfenben; gikk nedover, en sirkel, dannet et panorama slik som dette, og gikk ut, slik at hele denne store skaren som stod der ute kunne se hva som skjedde. Og jeg stod bak der, helt bakerst på den ene siden. Og jeg bare stod der, hadde ingen ide om at jeg måtte gå opp de trappetrinnene. Jeg stod der. Jeg så…
Side 53:
Den skrivende Engel ville rope opp et bestemt navn; og jeg kjente til, gjenkjente det navnet. Jeg så, og helt bakerst der ute, her kom broderen gående med en søster, gikk frem til deg, slik som det. Den skrivende Engelen stod der ved siden av Kristus (bare en drøm nå) og så på. Og navnene deres var nedskrevet, det ble funnet i Livets Bok; Han så ut over dem og sa: “Det var—det var vel gjort, Min gode og trofaste tjener. Gå nå inn.” Jeg så bakover, hvor de gikk. Det var en ny verden, og gledene. Og sa: “Gå inn i Herrens glede, som har vært—som har vært for dere siden verdens grunnleggelse.” Skjønner? Og, å, jeg tenkte…De gikk gjennom der, og møtte hverandre, og bare gledet seg, og gikk over fjell og storslåtte steder. Men jeg tenkte: “Å, er ikke det vidunderlig! Glory! Halleluja!” Bare hoppet opp og ned! Så hørte jeg et annet navn bli ropt opp. Jeg tenker: “Å, jeg kjenner ham. Jeg kjenner ham. Jeg…Der, der går han, der.” Så på ham slik som det. “Gå inn i Herrens glede, Min gode og…” “Å”, sa jeg, “priset være Gud! Priset være Gud!” Bare som for eksempel, de ville si: “Orman Neville”, skjønner. Og så ville jeg si: “Det er gamle broder Neville. Der er han.” Skjønner? Og her kommer han, ut av folkemengden, går opp. Nå sier Han: “Gå inn i Herrens glede, som har blitt beredt for deg siden før verdens grunnleggelse. Gå inn.” Og gamle broder Neville bare forandrer seg og bare begynner å gå inn dit, bare roper og fryder seg. Du verden, jeg bare roper og sier: “Glory til Gud!” Står her borte for meg selv, har en fantastisk stund, ser mine brødre gå inn. Og en skrivende Engel stod der, og sa: “William Branham.” Jeg trodde aldri jeg var nødt til å gå der. Så da ble jeg redd. Jeg tenkte: “Å du! Må jeg gjøre det?” Så jeg begynte å gå ned dit. Og alle bare klappet meg på…[Broder Branham illustrerer ved å klappe på seg selv mange ganger—Red.] “Hei, broder Branham! Gud velsigne deg, broder Branham!” Klappet meg mens jeg gikk bortover, gjennom en stor svær skare av mennesker. Og alle sammen strakte seg mot meg og klappet meg slik som det. [Broder Branham illustrerer ved å klappe på seg selv mange ganger.] “Gud velsigne deg, broder! Gud velsigne deg, broder!” Jeg gikk. Jeg sa: “Takk. Takk. Takk.” Som å komme ut av et møte eller noe, vet dere. Og jeg var nødt til å bestige disse store svære elfenbenstrinnene. Jeg begynte å gå opp der. Og akkurat da jeg
Side 54:
nådde det første trinnet, stoppet jeg. Og jeg tenkte…Jeg så på ansiktet Hans. Jeg tenkte: “Jeg ønsker å betrakte Ham nøye herfra.” Og jeg stanset. Jeg hadde hendene mine slik som dette. Jeg kjente noe komme inn under armen min her. Det var en annens arm. Jeg så meg til siden, og der stod Hope; de store sorte øynene og det mørke håret som hang nedover ryggen hennes, hvite klær på; så opp på meg slik som det. Jeg sa: “Hope!” Jeg følte noe berøre denne armen. Så meg til siden, og der var Meda; de mørke øynene som så opp, og det mørke håret som hang nedover, en hvit drakt på. Og jeg sa: “Meda!” Og de så på hverandre, vet dere, slik som det. De var…Jeg hadde dem i armene mine, og her gikk vi, vandret Hjem. Jeg våknet. Å, jeg våknet opp. Og jeg—jeg stod opp og satte meg i en stol og gråt, vet dere. Jeg tenkte: “Å Gud, jeg håper at det skjer på den måten.” Begge var mine livsledsagere gjennom livet, og fødte barn og ting som det; og her er vi, vandrer inn i en ny verden, å du, hvor fullkommenhet og alt mulig. Nei, ingen ting… Å, det kommer til å bli en herlig ting! Ikke gå glipp av det. Ikke gå glipp av det. Ved Guds nåde, gjør alt du kan gjøre, og det vil være opp til Gud å ta seg av resten da. Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham Fordi Han først elsket meg Og kjøpte min frelse På Golgatas… La oss synge den igjen av hele vårt hjerte. Nå, løft opp deres øyne mot Gud. Jeg elsker Ham [Broder Branham forlater talerstolen og ber for en kvinne, mens forsamlingen synger Jeg elsker Ham en gang til—Red.] …elsker Ham Fordi Han først elsket meg Og kjøpte min frelse På Golgatas tre. Ja vel, nå. Det var ikke forventet at hun skulle leve gjennom hele møtet. Det stemmer. Der er hun, begge hendene oppe i luften, priser Gud. Det er grunnen til at jeg ventet her en lang stund; uten å fortelle dere hva jeg gjorde. Jeg snakket om Meda og dem. Og jeg så dette, for å se hva…Jeg la hele tiden merke til at dette Lyset sirklet frem og tilbake, og gikk og ble hengende over henne. Jeg tenkte: “Der har vi det.” Å, er det ikke vidunderlig? [Forsamlingen fryder seg—Red.] Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham Fordi Han første elsket meg Og kjøpte min frelse På Golgatas tre.