Herren lot meg se et syn, dette var i to deler, det var mens jeg sov på morgenen mellom kl: 03-04. Først fikk jeg se et dyr som kom mot meg og forsøkte og ta et barn, dette barnet var hos meg der på den tiden, og jeg sto mellom dette dyret og barnet, og så lenge jeg sto der kunne ikke dette dyret ta barnet, og her vil jeg vise til en Profetisk Kallelse som Gud satte meg i allerede der tilbake i året 1987.
Denne Profetiske Kallelsen har sin bekreftelse i Profeten Esekiel kap: 34 og 37. dere kan lese om det Her
Skal ta et lite avsnitt her fra Profeten Esekiel som viser noe av sammenhengen i mitt syn:
Esekiel 34.7-10:
Hør derfor Herrens ord, I hyrder!
Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte efter min hjord, men hyrdene røktet sig selv og ikke røktet min hjord –
derfor, I hyrder, hør Herrens ord!
Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem ophøre med å røkte hjorden, så hyrdene ikke mere skal røkte sig selv, og jeg vil redde min hjord av deres munn, så den ikke skal være til føde for dem.
Dette var den første delen av mitt syn, så gikk det over i noe annet som har en Profetisk sammenheng med det første:
Jeg var på en plass der jeg så noen brødre som var samlet, syntes som det var i et stort møtelokale, jeg var der alene og satt et stykke unna der disse brødre oppholdt seg, så så jeg en Broder kom inn og satte seg et stykke unna disse brødrene som var samlet, jeg gjenkjente han fra fortiden, og han hadde sin oppmerksomhet rettet mest til disse brødrene. Hans familie har nå blitt splittet i troen og er ikke lengere samlet i troens enhet.
I drømmen så jeg at disse brødrene var i en annen gruppe men i samme tro som jeg, slik jeg så det så var det i samme lignelse som vist her i dette skriftsted:
Fjerde Mosebok 16.1-3:
Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig.
De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn.
De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet?
Slik var det jeg kjente ånden av denne gruppen og har sin sammenheng med de som talte mot Mosen, det påroper seg å være hellig alle sammen, og at Herren er mitt i blant dem og gjør store ting, og de talte mot den Herren har salvet for å bringe ordet til folket og sa: Nå får det være Nok.! "Vi vil ikke ha noen Biskop som skal råde over oss, vi har alle mottatt denne Kallelsen fra Gud...
Og her vil jeg føye til et skriftsted som bekrefter at det som har vært, er det som skal bli:
Predikernes bok 1.9-10:
9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt – så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
Vel, videre så jeg denne ene Broderen gikk å satte seg hos disse brødrene, og etter en liten stund vinket jeg på han og sa: kom over hit til mei. Han reiste seg straks og begynte å gå mot meg, så plutselig så jeg hele hans familie var sammen med han. og etter som de nærmet seg mei fikk jeg se hele familien plutselig begynte og bli forvandlet, det gikk gradvis over i en ung vakker utseende av Himmelsk skjønnhet, men så skjedde de noe plutselig, den ånd i den andre gruppen hadde grepet tak i deres sinn så de begynte og resonere og se tilbake der de kom fra, og så plutselig blev de som splittet og forlot hverandre, og så var alt over.. Etter at jeg våknet kom inspirasjonen til meg.
Dere som leser dette, vel, jeg vet ikke om det blir sent ut, men uansett så kan ingen si at denne Kallelsen som kom til mei er mine ord, det var heller ingen på Moses tiden som var uvitende om hva Gud hadde talt til Moses, og derav kunne si at det var Moses ord, men det var ikke i stand til å skjelne mellom Gud og Moses legeme som Gud dvelte i, de kunne ikke klare og underkaste seg Gud i Moses som den ene som salvelsen var på, og det var heller ikke meningen at det budskapet som Moses var sen med skulle være bare til Moses... Dette skjer igjen, i denne dag er det vel ingen av de som påroper seg å ha Kallelsen, som er uvitende at Kallelsen arbeider i Tre, Kallelsen skal ikke forkynnes, men leve etter. og vist noen har mottatt Kallelsen, så er det uten tvil i sammenheng med dette skriftsted:
Johannes ev. 17.11:
Og jeg er ikke lenger i
verden, men disse er i verden, og jeg kommer til dig. Hellige Fader! bevar dem
i ditt navn, som du har gitt mig, forat de må være ett, likesom vi!
Kallelsen var Jesus Kristus, det er Han som er Høvdingen over Herrens Hær.. Den Kallelsen kom igjennom er tatt opp til Himmelen i året 2004, men Kallelsen som er Guds Ord kom til jorden til folket som Gud her talt i dette utdrag og er fremdeles på jorden i en utvidet tid med nåde: