
Utdrag Syvende segl:
Nå, nå, legger dere merke til dette? Ved åpningen av dette Syvende Segl, er det også i et trefoldig mysterium. Dette har jeg…vil tale og har talt om, at det er mysteriet om de Syv Tordner. De Syv Tordner i Himmelen vil avdekke dette mysteriet. Det vil skje like ved Kristi Komme,
Basunenes Høytid side 21:
Husk Moses og Elias skal kalle Israel ut fra det gamle sonofferet bestående av lam, får, blod og geiter og (slike) offer, til det ekte, levende Offeret, til Ordet...
Og den syvende engels Budskap, under den samme basunen, alt er det samme, nøyaktig, det samme Seglet, han skal gjøre hva for noe? Kalle folket, Bruden, ut fra pinsevekkelsens og verdens tradisjoner, til det ekte Sonofferet, Ordet, Kristus, personifisert i Sitt Ord, blitt kjøtt iblant oss.
106 Se her, jeg ønsker å si en ting til. Pass på nå, gå ikke glipp av dette. Hvor slående det er! Fra den syvende Engels Budskap - Budbæreren av det syvende Seglet, og Åp. 10 er det syvende Segl - til de syv Basuner (Åp. 8:2 og flg.), mellom disse to hendelser. Å Gud, hvordan kan vi si dette for å få folket til å se det? Mellom den sjette og den syvende basun, skal det komme en profet til hedningene for å kalle folket tilbake til den opprinnelige pinsefestens doktrine; og de to vitnene fra Åp. 11 kommer til jødene for å bringe dem til Jesus mens Menigheten er blitt rykket opp, og de er profeter, alle (3)! Amen! Herrens Ord kan ikke gjøres ugyldig. Det kommer ikke til å være noen denominasjoner (som Gud bruker). Ser dere det?
107 Se i Bibelen deres om det ikke er innskutt der mellom den sjette og den syvende Basun at jødene blir kalt ut. Mellom den sjette og den syvende plagen, kom vi over med de hundreførtifiretusen. Husker dere at de 144 000 ble kalt ut mellom det sjette og det syvende Segl? Og her er det disse basunene kommer inn, akkurat her, og da blir hestefolkene sluppet løs for å forfølge. Så skulle det være et Budskap fra en syvende engel som skulle forkynne og fordømme pinsebevegelsen. Og Jesus var satt utenfor, Han kunne ikke ha noe samarbeid med noen, Han var satt på utsiden, Han var forkastet - det sa Bibelen; for det er Kristus som er blitt manifestert iblant oss, det at Jesus er iblant oss alle, manifestert ved renheten av Hans Ord, og det (i seg selv) gjør det kjent. Dette er ikke noe som er satt sammen, venner. Dette er SÅ SIER HERREN, Skriften.
108 Og på samme tid, så snart denne Menigheten, Bruden, er blitt samlet, blir Hun tatt opp, og disse hemmelighetene med det sjette Seglet er blitt kjent, og da får jødene deres kall gjennom hemmeligheten med den syvende basunen, som er de to profetene Elias og Moses. Og de kommer tilbake, og det er her at pinsevennene er helt forvirret. De ser etter noe som skal skje når Menigheten er gått bort; dette er til jødene!
ET FULLKOMMENT MENNESKES SKIKKELSE
William Marrion Branham
14 oktober 1962
Utdrag Side 49:
Får dere tak i det? Disse menneskene som døde, her inne, er avhengige av og venter på oss. Så, denne Menigheten må komme til fullkommenhet, for å kunne bringe oppstandelsen.
Og de er under, sjeler under alteret, og venter på at denne Menigheten skal komme til Sin fullkommenhet, det når Kristus kommer. Og denne Menigheten, ser dere, blir mindre, i mindretall.
Det må være så fullkomment lik Kristus, så, når Han kommer, vil Han og den tjenesten passe helt nøyaktig sammen. Skjønner? Så vil Bortrykkelsen komme, reisen Hjem...
“Ingen ville vite om Hans Komme.” De ville heller ikke vite om dette mysteriet om de Syv Tordner. Så dere ser, det henger sammen.

Efesernes menighetstid side 67:
GUDS KLAGE OG ADVARSEL
Åpenbaringen 2,4: «Likevel har Jeg dette imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.» For å forstå dette må du innse at Ånden ikke taler til de første hellige i Efesos alene. Dette budskapet er til hele tidsalderen, som varte i omtrent 120 år. Dens budskap er derfor til alle generasjonene i denne perioden. Historien gjentar seg stadig. I Israels generasjoner ser vi vekkelse i en generasjon, bare for å se at ilden avta i den neste. I den tredje generasjonen gløder det kanskje så vidt i glørne, men i den fjerde er det kanskje ikke noen levninger igjen i det hele tatt av den opprinnelige flammen. Så tenner Gud flammen igjen, og den samme prosessen gjentar seg.
Det er ganske enkelt manifestasjonen av sannheten om at Gud ikke har noen barnebarn. Frelsen blir ikke ført videre gjennom naturlig fødsel noe mer enn at det er noe sannhet i apostolisk suksesjon. Det er ikke i Ordet. Du begynner med ekte gjenfødte troende, og når den neste generasjonen kommer fram, er de ikke lenger bare enkle kristne, men de har tatt et denominelt navn og er nå baptister, metodister osv. Det er akkurat hva de er også. De er ikke kristne. Du må være født ved Guds vilje, ikke menneskers vilje, for å bli frelst. Men alle disse menneskene kommer nå sammen ved menneskers vilje. Jeg sier ikke at det ikke er noen av dem som har det rett med Gud. Det sier jeg absolutt ikke, men den opprinnelige ilden har dødd ut. De er ikke de samme lenger. Det brennende ønsket om å behage Gud, lidenskapen for å kjenne Hans Ord, ropet etter å nå ut i Ånden, alt begynner å falme, og i stedet for at denne menigheten er i brann med Guds ild, har den kjølnet av og blitt lite grann formell. Det var hva som hendte der tilbake med efeserne. De var i ferd med å bli lite grann formelle. Den fullstendige hengivelsen til Gud var i ferd med å dø ut, og folket var ikke så nøye på hva Gud tenkte om dem på samme måten som de begynte å bli nøye på hva verden tenkte om dem. Den andre generasjonen som kom fram var akkurat som Israel. De krevde en konge for å være som de andre nasjonene. Da de gjorde det, forkastet de Gud. Men de gjorde det likevel. Det er menighetens historie. Når den tenker mer på å tilpasse seg verden, i stedet for å tilpasse seg Gud, går det ikke lenge før du ser at de slutter å gjøre ting de pleide å gjøre, og begynner å gjøre ting som de ikke ville har gjort til å begynne med. De forandrer måten de kler seg på, holdningene sine og oppførselen sin. De blir slappe. Det er hva «Efesos» betyr: avslappet–drivende omkring. Denne syklusen av vekkelse og død har aldri feilet. Alt du trenger å gjøre er å minnes denne siste Guds bevegelse i Ånden, da menn og kvinner kledde seg som kristne, gikk i kirken, ba hele natten, dro til gatehjørner og ikke skammet seg over Åndens manifestasjoner. De forlot sine gamle, døde menigheter og tilba i hjemmene eller i gamle lagerbygninger. De hadde realitet. Men det skulle ikke gå lang tid før de begynte å få nok penger til å bygge flotte, nye kirker. De satte inn et kor i stedet for å synge til Gud selv. De kledde koret i drakter. De organiserte en bevegelse og styrte den med mennesker. Snart begynte de å lese bøker som det ikke sømmet seg å lese. De rev ned gjerdene, og geitene kom inn og tok over. Gledesropene var borte. Friheten i Ånden var borte. Åh, de fortsatte med en form; men ilden hadde dødd ut, og den sorte asken var omtrent alt som var igjen.
For en liten stund siden nevnte jeg at Johannes forstod hva det var å elske Gud. Denne store kjærlighetens apostel ville sannelig ha sett det da menigheten begynte å miste den første kjærligheten til Gud. I Johannes’ første brev 5,3 sier han: «For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud (Hans Ord).»
Efesernes menighetstid Side 69:
lite avvik fra det Ordet var et skritt bort fra Kristus. Folk sier de elsker Gud, de går i kirken, de roper til og med, og gleder seg og synger og har en emosjonelt fantastisk stund.
Dette er jeg Kjell som skriver dette:
Jeg kommer inn her med en henvisning som tydeliggjør disse Profet ord om de som i dag har en emosjonelt fantastisk stund.
Når jeg en gang forlater så vil det gå 3 ½ år
Utdrag fra siste tale av Odell Federick. 05.05.2004.
Når jeg en gang forlater, så vil det gå 3 1/2 år. Snakker om at trøbbel vil komme…. Ok. Det er 3 1/2 dag i folks gale ideer. 3 ½ år, det er det det er og da….Det av tider i 7 år, det er Herrens fullkommene nr. 3 ½ år som folk kan glede seg, og ha en stor tid. Og tenker at alt i orden. Men Bibelen sier at de onde vil bli kuttet av plutselig, og det vil være det onde, du kan tenke på det. Men flesteparten vil falle, når den ånden kommer inn, Herren sa det. De neste 3 ½ år er den store trengselen. Det er 7, Herrens fullkommene nr.
Efesernes menighetstid side 69:
Men når det hele er over, følg med og se om de er i ORDET, om de vandrer i det, lever i det. Hvis de går gjennom alt det andre og så ikke vandrer i Ordet, kan de si at de elsker Gud, men livene deres forteller en annen historie. Jeg lurer på om ikke Johannes så en hel del av det før han døde; folk som sa at de elsket Gud, men ikke adlød Hans Ord. Åh, Efesos menighet, noe skjer med deg.
Noen prøver enten å legge til det Ordet eller å trekke fra det. Men de gjør det på en så snedig måte at du ikke klarer å se det. De har ikke gjort et så stort trekk at du kan se det der ute i det fri. Det er under et dekke, og de formidler det gjennom resonnering og menneskelig forståelse, og det vil ta over med mindre du ikke gir det rom.
Vend tilbake til Pinsedagen før det er for sent! Men som vanlig lytter ikke folk til Guds advarsel. Den vekkelsesilden som er bygget på det hellige Ord er så herlig, og Åndens manifestasjoner er så velsignede, at en liten frykt sniker seg inn, og et hvisken i hjertet sier: «Hvordan kan vi beskytte den sannheten vi har? Hva kan vi gjøre for å sørge for at denne vekkelsen fortsetter?» Det er da «antikrist-ånden» kommer inn og hvisker: «Se, du har sannheten nå, se til at den ikke blir borte. Organiser dere og sett opp læresetninger med hva dere tror på. Sett alt sammen inn i en menighetshåndbok.» Og de gjør det. De organiserer seg. De legger til Ordet. Og de dør akkurat slik Eva gjorde fordi hun tok Ett feilaktig ord. Det er Guds Ord som gir liv. Og det er ikke hva vi sier om Ordet som teller, men hva Gud sa.
Åpenbaringen 2,5: «Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerningene, ellers skal Jeg brått komme over deg og flytte lysestaken din fra sitt sted, hvis du ikke omvender deg.» Gud ber dem om å HUSKE. Noe hadde tydeligvis gått i glemmeboken for dem. De hadde glemt noe. Han ba dem om å gå tilbake i hukommelsen sin til utgangspunktet sitt. Utgangspunktet for den første tidsalderen var Pinsedagen. De hadde falt ifra den. De hadde glemt dens herlighet og undergjerninger. Det var på tide å gå tilbake i hukommelsen og deretter i realiteten. Tilbake til da de kunne si: «For meg er livet Kristus.» Tilbake til renhet, da Ananias og Saffira ble tatt hånd om. Tilbake til Den fagre port. Åh, hvilken vanære det er å drive bort fra Gud og godta de gjerningene som besmitter Hans Navn. Hver den som nevner Hans Navn, skal holde seg borte fra synd og holde sine kar rene for Gud. Se på hva du en gang var i ditt hjerte, i sinn, og i ditt liv. Gå så tilbake til det.
Efesernes menighetstid: Side 70.
Og hva er veien tilbake? Veien er omvendelsens vei. Hvis en synder må komme til Gud gjennom omvendelse, hvor mye mer må ikke da den lunkne eller den frafalne omvende seg. Vend om! Bær frukt som er omvendelsen verdig. Bevis det med livet ditt. «Hvis du ikke omvender deg», sier Gud, «vil Jeg flytte lysestaken din.» Sannelig. En menighet i den tilstanden kan ikke gi lys til verden. Dens lys har blitt til mørke. Gud vil ta bort dens trofaste budbærere og dens trofaste hyrder og la dem klare seg selv, og de vil fortsatt snakke om kristendom, men være blottet for den. Vend om fort! Ikke nøl! Efesos nølte tydeligvis, for livslengden hennes var ikke veldig lang. Guds herlighet avtok med økende fart. Det varte ikke lenge før byen var i ruiner. Dens storslagne tempel ble en formløs masse. Landet ble et sumpområde bosatt av vannfugler; befolkningen var borte med unntak av noen få vantro i en ussel landsby. Det var ikke engang ÉN kristen igjen der. Lampen hadde blitt revet bort fra sitt sted. Det betyr ikke at hun ikke kunne ha omvendt seg. Det betyr ikke at vi ikke kan omvende oss. Vi kan. Men det må skje raskt. Det må være et ekte rop fra hjertet til Gud i sorg, og da vil Gud gjenopprette. Herligheten skal komme tilbake.
Efesernes menighetstid: Side 74:
Kom tilbake til Gud. Vend om før det er for sent. Se håndskriften på veggen. Den skriver dom. Slik de hellige kar ble skjendet og dermed brakte Guds vrede, har nå det hellige Ord blitt skjendet og brakt Ånden sorg, og dommen er her, like for døren. Vend om! Vend om! Gå tilbake til Pinsedagen. Tilbake til
Efesernes menighetstid: Side 75:
Den Hellige Ånds lederskap. Tilbake til Guds Ord, for hvorfor vil du dø?
ÅNDENS RØST
Åpenbaringen 2,7: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er midt i Guds Paradis.» «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.» Det er kanskje millioner som vil høre disse ordene eller lese dem. Men hvor mange vil gi akt på dem? Det vet vi ikke. Men den som vil låne øret sitt og ønsker å kjenne sannhetens ord vil finne at Guds Ånd opplyser ham. Hvis øret ditt er åpent for Ordet, vil Guds Ånd gjør Ordet virkelig for deg. Det er et Åndens verk. Jeg kan lære deg sannheten, men om du ikke åpner øret ditt for å høre den og hjertet ditt for å motta den, vil du ikke få åpenbaringen. Merk deg nå at det står at Ånden taler til menighetene. Det er flertall, ikke entall. Ånden fikk ikke Johannes til å skrive dette ned til en lokal Efesos menighet, heller ikke til den første tidsalderen alene. Det er til alle menighetstider. Men dette er begynnelsenes menighet. Og på den måten er den som Første Mosebok. Det som begynte i Første Mosebok gjelder gjennom hele Ordet og avsluttes til sist i Åpenbaringen. Denne menigheten, som begynner i Apostlenes gjerninger, er derfor Guds plan for alle tidsaldre helt til hun avsluttes i Laodikea tidsalder. Se nøye på den. La hver tidsalder gi akt, for det som foregår her er bare starten. Det lille treet som ble plantet kommer til å vokse. Det kommer til å vokse gjennomtidsaldrene. Dette er altså et budskap til alle kristne gjennom alle tidsaldre før Jesus kommer. Ja, det er det, for det er Ånden som taler. Amen.
BELØNNINGEN SOM BLE LOVET
Åpenbaringen 2,7: «Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er midt i Guds Paradis.» Dette er den fremtidige belønningen til alle som seirer i alle tidsaldre. Når det siste krigsropet har lydt, når vår rustning har blitt lagt ned, da vil vi hvile i Guds paradis og vår del skal være Livets Tre, For alltid. «Livets Tre.» Er ikke det et vakkert billedlig uttrykk? Det er nevnt tre ganger i Første Mosebok og tre ganger i Johannes Åpenbaring. På alle seks steder er dette det samme treet og symboliserer akkurat den samme tingen. Men hva er Livets Tre? Vel, for det første må vi vite hva selve treet står for. I Fjerde Mosebok 24,6, hvor Bileam beskrev Israel, sa han at de var «aloë trær plantet av Herren.» Trær henviser gjennom hele Skriften til personer, som i Salme 1. Derfor må Livets Tre være Livets Person, og det er Jesus.
Les hele talen her om de syv Kirketidene.

I den store Trengselen - under det sjette segl.mp3