The Sixth Seal
Jeffersonville IN
Branham Tabernacle
Slik tar Han sin Brud.
Side 9-12:
Og hva får en mann til å—å gjøre urett? Hva får ham til å
drikke og holde på, eller en kvinne til å gjøre urett? Det er fordi
hun prøver å…Det er noe i henne som tørster. Det er noe i ham
som tørster. Og de prøver å slukke denne hellige tørsten med
verdens ting. Når Gud burde være den som slukker den. Han
skapte deg på den måten, til å tørste. Det er grunnen til at du
tørster etter noe. Gud laget deg slik, så du skulle vende denne
hellige tørsten mot Ham. Skjønner? Men når du prøver å slukke
denne tørsten…Hvordan våger noen å gjøre det! Du har ingen
rett til å gjøre det, å prøve å slukke denne hellige tørsten hvor du
tørster etter noe, og så, og du vender den inn mot verden, forsøker
å tilfredsstille den med verden. Du kan ikke gjøre det. Det er bare
én ting som vil fylle den, og det er Gud. Og Han gjorde deg slik. Så disse—disse unge jentene satte i gang et—et ordentlig
western-opplegg for denne gutten da han—han kom ut. Og hver
og en av dem var sikker på at de kom til å få denne gutten. Det var en liten kusine der på ranchen, og hun var
foreldreløs, så hun gjorde alt arbeidet for dem. For de måtte
holde fingerneglene sine i orden, vet dere, og de kunne ikke ta
oppvasken på grunn av hendene og slikt. Og hun gjorde alt det
virkelig tunge arbeidet. Og, endelig, da gutten kom, dro de ut og hentet ham i en
hestevogn i gammel westernstil. Og de kom inn mens de skjøt
med sine våpen og holdt på, vet dere, og holdt det gående.
Side 10:
Og den kvelden hadde de en stor dansefest der ute, på den—på den
gammeldagse måten, og alle rancheierne rundt omkring kom
inn og danset, og så videre. Og før du visste ordet av det, vel,
dette holdt på, og festen varte i to eller tre dager. Så, en kveld gikk denne gutten utenfor, til…fra stedet,
bare for å hvile seg litt fra dansen, og komme unna disse
jentene. Og han fikk tilfeldigvis øye på noen som gikk nedover
mot innhegningen. Der gikk en liten jente med et litt fillete
utseende. Og hun hadde en balje full av vann, hun vasket opp.
Og han tenkte: “Jeg har aldri sett henne før. Jeg lurer på hvor
hun kommer fra?” Så han bestemte seg da for å gå rundt langs
cowboyenes arbeidsbrakke, og gå ned dit og komme tilbake
ved siden av innhegningen, og møte henne. Hun var barføtt. Hun stanset. Hun holdt hodet sitt bøyd.
Hun så hvem det var, og hun var veldig beskjeden. Hun visste
hvem denne store personen var. Og hun var bare kusinen til
disse andre jentene. Faren deres var formann i denne store
Armour-virksomheten, så de holdt…Hun bare så ned. Hun
skammet seg over å være barføtt. Han sa: “Hva heter du?” Hun fortalte ham. Sa: “Hvorfor
er du ikke der ute med de…hvor de andre er?” Og hun
unnskyldte seg på en måte. Så neste kveld så han etter henne igjen. Til slutt…Han
satt der ute. Og alle de andre holdt på, med sine ting. Han—han
satt på gjerdet til innhegningen og ventet på at hun skulle
komme for å slå ut vaskevannet. Og han betraktet henne. Og
han sa til henne, han sa: “Vet du hvorfor jeg egentlig er her?”
Hun sa: “Nei sir, det gjør jeg ikke.” Sa: “Min grunn for å være her er å finne en kone.” Han sa:
“Jeg ser en karakter i deg som de andre ikke har.” Jeg tenkte
på Menigheten, skjønner dere. Sa: “Vil du gifte deg med meg?”
Hun sa: “Meg? Meg? Jeg—jeg klarer ikke å forestille meg
noe slikt, meg.” Ser dere, det er toppsjefens sønn. Han eide alle selskapene
og ranchene i landet der, og alt mulig, forstår dere. Sa, sa:
“Ja.” Sa: “Jeg—jeg klarte ikke å finne en i Chicago. Jeg—jeg
vil ha en sann hustru. Jeg ønsker en hustru med karakter. Og
det jeg leter etter, det ser jeg i deg.” Sa: “Vil du gifte deg med
meg?”
Hun sa: “Vel…” Det gjorde henne paff. Og hun sa: “Ja.” Og han sa: “Vel…” Fortalte henne at han ville komme
tilbake. Sa: “Nå, bare gjør deg klar, og ett år fra i dag vil jeg
være tilbake. Vel…Og jeg vil hente deg, og jeg vil ta deg bort
herfra. Du vil ikke behøve å arbeide på denne måten lenger.
Jeg vil ta deg. Og jeg vil dra til Chicago, og jeg vil bygge et
hjem til deg som du aldri har sett maken til.”
Side 11:
Hun sa: “Jeg har ikke, aldri—aldri hatt et hjem. Jeg er
foreldreløs”, sa hun.
88 Han sa: “Jeg skal bygge et hjem til deg, et virkelig et.” Sa:
“Jeg kommer tilbake.” Han holdt seg informert om henne, hele tiden, gjennom
året. Hun jobbet alt hun kunne for å spare nok penger med
sin ene dollar om dagen, eller hva enn hun fikk i matpenger,
så hun kunne kjøpe seg en brudekjole. Fullkomment bilde på
Menigheten! Ser dere? Ser dere? Hun gjorde sine klær klare. Og, dere vet, da hun viste frem bryllupskledningen, sa
hennes—hennes kusiner: “Vel, du din stakkars, tåpelige unge.
Tror du virkelig at en mann som det vil ha noe med deg å gjøre?” Hun sa: “Men han lovet meg.” Amen. Sa: “Han har lovet.”
Sa: “Jeg tror hans ord.” “Åh, han gjorde bare narr av deg.” Sa: “Hvis han ville hatt
noen, ville han valgt en av de der.” “Ja”, sa: “men han lovet meg. Jeg venter på det.” Amen.
Det gjør jeg også. Så, det ble senere og senere. Til slutt kom dagen og det
bestemte tidspunktet han skulle være der på, så hun tok
på seg kjolen sin. Og hun hadde ikke en gang hørt fra ham.
Men hun visste at han ville være der, så hun kledde seg i sine
bryllupsklær, gjorde tingene klart. Vel, da lo de virkelig av henne. For toppsjefen hadde sendt
opp til—til formannen, eller—eller å…Ingen av jentene hadde
hørt noe om det, så det var bare en mystisk ting for dem. Slik
er det også. Det er det sannelig. Men denne jenta, med alt dette imot seg, på grunnlag av
hans ord om at han ville komme tilbake for å hente henne. Så, de begynte å le. Og la hendene omkring hverandre og
danset rundt henne. Sa: “Ha!” Lo, vet dere, slik som det, sa:
“Stakkars lille dumme unge!” Hun bare stod der, og rødmet ikke det grann. Hun holdt
blomstene sine. Og bryllupsklærne hennes var klare; hun
hadde strevd, vet dere. “Hans Brud har gjort Seg selv klar.”
Skjønner? Hun holdt blomstene sine, og ventet. De sa: “Nå, jeg sa til deg at det var feil. Skjønner du, han
kommer ikke.”
Sa: “Jeg har fem minutter til.” Sa: “Han vil være her.”
Å, de bare lo! Og akkurat på slaget da den gamle klokken hadde tikket
fem minutter til, hørte de hestene galoppere og sanden som
rullet under hjulene. Den gamle vogna stanset.
Side 12:
Hun smatt ut mellom dem, og ut døra. Og han hoppet ut
av vogna, og hun kastet seg i armene hans. Han sa: “Alt er
over nå, kjære.” Lot sine små kusine-kirkesamfunn bli sittende
igjen der og se på. Hun—hun dro til Chicago, til sitt hjem. Jeg vet om at annet stort løfte som det, også, fremdeles.
“Jeg har gått for å berede et sted for dere; kommer tilbake
for å hente dere.” De sier kanskje at vi er gale. Men broder,
for meg, akkurat nå, og disse Seglene som brytes slik som
dette, under denne overnaturlige tingen, jeg kan nesten høre
lyden, som denne tidens klokke tikker avgårde inn i Evigheten
der. Jeg kan nesten se denne Engelen som står der og sier, på
slutten av denne syvende engels Budskap: “Tid skal ikke være
lenger.” Denne lille, lojale Bruden vil fly avsted inn i Jesu
armer en av disse dager, bli tatt til Faderens Hus. La oss tenke
på disse tingene mens vi går videre nå.
Det er ikke mere nåde, lammet har forlatt Offeralteret.
Side 13:
Husk, Gud forblindet øynene deres. Og de kommer til å
være forblindet i lang tid, inntil Hedningemenigheten er tatt ut
av veien. For Gud arbeider ikke med disse to folkene på samme
tid, fordi det er helt i motsetning til Hans Ord.
Side 14:
Husk, Han henvender Seg til Israel som en nasjon, alltid.
Det er nasjonen Israel. Hedningene, som individer: “Folk tatt fra Hedningene.”
Og det måtte, Hedningene måtte bli…bestå av mennesker fra
hele verden, så nå og da kommer det en jøde inn i det. Skjønner?
Slik som—som arabere og irske og indere, og alle andre, denne
Brudebuketten består av mennesker fra hele verden. Skjønner? Men nå, når det så gjelder å handle med Israel, i denne
siste delen av den syttiende uke handler Han med dem som en
nasjon, hedningene er ferdige. Timen kommer snart, og kan
like gjerne komme i denne—denne kveld, når Gud vil snu Seg
helt bort fra hedningene. Ja visst! Han sa det. “De skal trampe
ned Jerusalems murer inntil hedningenes tidsalder er avsluttet,
tiden er over.” Ja visst! Og da: “La ham som er uren forbli uren; la ham som er
rettferdig forbli rettferdig.” Skjønner? Det er ikke mer Blod på tronen i—i—i hellig-…i
helligdommen, i det hele tatt. Det er ikke mer Blod på
alteret. Offeret har blitt tatt bort, og det er ikke annet enn
røyk og lynglimt og dom der inne. Og det er nøyaktig hva
som har blitt tømt ut her i kveld. Se, Lammet har forlatt…
Sin mellommannstjeneste. Mellommannstjenesten har blitt
fullført, fra der på Tronen. Og Offeret, og vi har fått frem
et fullkomment forbilde av Ham, Slektningegjenløseren,
det blodige Lammet som steg frem. Et Lam som hadde blitt
slaktet, et blodig Ett, blitt drept, slått, steg frem og tok Boken
ut av hånden Hans. Det er, dagene er over. Nå kommer Han for
å kreve tilbake det Han har gjenløst. Amen! Det bare sender
noe igjennom meg!
Vi ser nå at Johannes sa: “Jeg så da Han åpnet det Sjette
Seglet, ble det et stort jordskjelv”, da ble hele naturen
forstyrret. Skjønner? Gud har gjort store ting, slik som å helbrede de syke og
åpne de blindes øyne og gjøre store gjerninger. Men vi finner ut her at naturen begynte å skjelve, ja, hele
naturen. Se hva som skjedde: “Jordskjelvet; sola ble svart og
månen ville ikke gi fra seg lys; og stjernene rystet og falt.”
Og, vel, alt skjedde, ser dere, akkurat på tidspunktet for
åpningen av dette Sjette Seglet. Det er når det skjer, like
etter at disse martyrene blir presentert, ser dere. Martyrene
hadde blitt avsluttet. Dere ser nå at vi er nærme den tiden nå. Vi kunne være
når som helst, ser dere, fordi Menigheten er omtrent klar til å
fly avsted. Men husk, når disse tingene skjer vil ikke Bruden
være her. Bare husk, Bruden er borte, Hun trenger ikke å gå
gjennom noe av det. Dette er en Trengselstid, en renselse av
Side 15:
menigheten; den er lagt på henne for at hun skal gå gjennom
den, ikke Bruden. Han tar Sin elskede bort derfra. Ja visst!
Hun, har gjenløst Henne. Ser dere, det er en slags…Det er
Hans Egen utvelgelse, Hans Eget valg, slik enhver mann tar ut
sin brud. Skjønner?
Lammet står på Offeralteret, for å gjenløse... Når den siste er gjenløst, så kommer Han frem og krever de Han døde for.
Side 15:
Da ble Gud selv en Slektning ved å ta på seg en
menneskekropp gjennom jomfrufødselen. Og Han utgytte Sitt
Blod. Det var ikke en jødes blod. Det var ikke en hednings
blod. Det var Guds Blod. Skjønner? Bibelen sier: “Vi er frelst
gjennom Guds Blod.” Barnet tar farens blod. Vi vet det. Noe i hannkjønnet
produserer hemoglobinet. Så vi ser, slik høna legger egget;
hun kan legge et egg, men hvis hanen eller maken ikke har
Side 16:
vært sammen med henne, vil det ikke klekkes ut. Det er ikke
befruktet. Kvinnen er bare inkubatoren som bærer egget. Men
egget kommer…Kimen kommer fra mannen.
132 Og i dette tilfellet var mannen Gud Selv. Det er hvordan
jeg sier, hvordan opp er ned, og—og stort er lite. Gud var så
stor at Han ble, til og med dannet Seg Selv i en slik bitteliten
ting, til en bitteliten kime i en jomfrus morsliv. Og rundt der
utviklet Han cellene og Blodet. Og ble født og oppdratt på
jorden. Og fra den slags begynnelse, ubesmittet, ikke noe
seksuelt begjær i det i det hele tatt. Og så gav Han dette Blodet, fordi Han ble en slektning av
oss. Og Han var Slektningsgjenløseren. Og Han utgytte dette
Blodet frivillig. Han måtte ikke ha gjort det. Han gav Det
frivillig, for å gjenløse. Så går Han opp på Guds alter, og venter der, mens Gud
holder Gjenløsningens Bok i Sine hender. Og det blodige Lammet
står på offeralteret. Der er Lammet, for å gjenløse, gå i mellom. Så hvordan våger noen å si at Maria eller Josef eller noen
annen dødelig kunne være en—en mellommann! Du kan ikke
gå i mellom med mindre det er Blod der. Ja visst. “Det er én
Mellommann mellom Gud og mennesket, og det er Kristus
Jesus.” Det er hva Skriften sier. Der står Han, og inntil den
siste sjel har blitt gjenløst; og da kommer Han frem for å
kreve det Han har gjenløst. Å, hvilken—hvilken vidunderlig
Far Han er!
Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme.? og på verdens ende?
Jesus svarer disiplene der oppe på Oljeberget.
Side 16:
Husk nå, nå, jeg har alltid forkynt at: “Ved to eller tre
vitners ord skal enhver sak stå fast.” Og, Skriften, akkurat som
at du ikke kan ta ett Skriftsted og bevise noe, med mindre noe
annet støtter opp om det. Skjønner? Ser du, jeg kan ta et Skriftsted og si: “Judas gikk og hengte
seg”, ta et annet og si: “Gå du og gjør likedan.” Skjønner? Men,
du ser, det passer ikke inn med resten av Det. Og jeg tenkte, under dette Sjette Segl, når den Hellige Ånd
brøt Det fram, og jeg så hva det var, da tenkte jeg at det ville
være en fin ting å gi klassen noe som var litt annerledes i kveld.
Skjønner? For det kan kanskje være trettende å bare høre på at
jeg snakker hele tiden, så jeg tenkte vi skulle gjøre noe annet. Se her nå. Denne store hendelsen var forseglet under
mysteriets Bok, av gjenløsningen. Nå har Lammet Den i Sin
hånd og skal bryte Den. La oss nå se i Matteus det 24. kapittel, Lammet Selv
taler. Nå, alle vet at Kristus er Forfatteren av hele Boken, når
det skal være sagt. Men dette er Hans—Hans tale her, eller
Hans—Hans preken til folket, Ja vel, til jødene.
Side 17:
Nå, jeg vil at du skal holde Boken din slik som dette,
Matteus 24 og Åpenbaringen 6, slik som dette. [Broder
Branham holder Bibelen sin åpen i disse to kapitlene—Red.] Og
la oss sammenligne noe her, bare en liten stund. Nå, se på dette nå, og du kan se akkurat hvordan—hvordan
det er. Skjønner, hva Lammet viser her, nøyaktig i symboler,
hva Han sa over her i Ordet. Gjør det helt nøyaktig, så det gjør
det riktig. Nå, det er—det er alt man kan si om det. Her er…
Her er en, Han snakker om det, og her er hvor det skjedde.
Skjønner? Det er bare fullkommen stadfestelse. Nå, la oss nå se på det 24. kapitlet i Matteus, og
Åpenbaringen 6, og sammenligne det 24. kapitlet i Matteus.
Vi vet alle at det er kapitlet som enhver lærd, enhver person
går til, for—for å snakke om Trengselstiden. Det kommer ut
av Matteus det 24. kapittel. Og la oss nå…Hvis det er tilfelle,
nå vi…For, vi vet at dette Sjette Seglet er Domsseglet. Det er
Domsseglet, akkurat hva Det er. Nå, ser dere, vi har sett antikristen ri. Sett Menigheten dra;
nå er Den ferdig, går opp. Så ser vi martyrene av disse jødene
der tilbake, under alteret. Nå, her er dommen som bryter frem
over folket som er… Ut av denne Trengselsdommen vil de hundre og førti-fire
tusen gjenløste jødene komme. Jeg vil bevise for dere at de
er jøder, og ikke hedninger. De har ingen ting med Bruden å
gjøre, ikke en ting. Bruden, vi har sett at Bruden er borte. Du
kan ikke plassere det noe annet sted; kommer ikke tilbake
igjen før det 19. kapittelet i hendelsenes Bok. Legg merke til dette, for det Sjette Segl er Ordets
Domssegl. Nå, her, la oss begynne nå, og la oss lese Matteus det 24.
kapittel. Jeg ønsker nå å bare gi noe til dere her, som jeg har
funnet frem, å finne. Nå, Matteus, fra 1. til 3., vel, er hvor vi
først vil lese fra.
Deretter gikk Jesus ut og bort fra templet, og
disiplene hans kom opp for å vise ham templets
bygning.
Og han sa til dem: 2 Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. Nå, og (3. verset) 3 Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende? Nå, la oss stoppe der. Disse tre versene fant faktisk sted
på tirsdag ettermiddag, den fjerde april, år 30 etter Kristus.
Side 18:
Og de to første versene fant sted på ettermiddagen på den…
den fjerde april, i år 30 etter Kristus. Og det 3. verset fant sted
tirsdag kveld den samme dagen. Forstår dere? De kom til tempelet, og de spurte Ham om disse tingene.
“Hva med dette? Og hva med dette? Se på dette store tempelet!
Er det ikke vidunderlig?”
Han sa: “Her skal ikke levnes sten på sten.” Så gikk Han opp på fjellet og satte seg ned, skjønner. Det
der, der begynner Han; det er på ettermiddagen. Og da de gjorde,
de spurte Ham der oppe, sa: “Vi ønsker å vite om noen ting.” Legg merke til dette, her er—her er tre spørsmål som blir
stilt av jødene, disippelen Hans. Tre spørsmål blir stilt. Se nå.
“Hva”, først, først: “Hva…Når skal dette skje, når, ‘Her skal
ikke levnes sten på sten?’ “Hva skal tegnet på Ditt Komme
være?”, det andre spørsmålet. “Og på verdens ende?” Ser dere
det? Det er tre spørsmål.
Jesus svarer på spørsmål 1; "Når skal dette skje" når, ‘Her skal ikke levnes sten på sten?’
Åpner det første segl.
Side 18:
La oss nå slå opp i det Første Segl av Seglene i denne Boken,
og sammenligne dette Første Seglet med dette første spørsmålet. Og hvert spørsmål, sammenligne det hele veien, og se om
det ikke går hånd i hånd, akkurat slik vi har gjort i alle disse
andre som har åpnet seg opp, til menighetstidene og alt mulig,
akkurat det samme. Der er Seglet, fullkomment åpnet, da. Se
nå. Nå skal vi først lese, for den…“Da svarte Han dem…”
Og—og så skal Han—Han til å begynne med å svare nå, og vi vil
sammenligne det med Seglene. Se nå. Det Første Seglet er Åpenbaringen 6,1 og 2. Nå leser
vi 6,1 og 2.
Og—og jeg så…Lammet når han hadde åpnet ett av
seglene. Og jeg hørte ett av de fire livsvesener si med
en røst som en torden: Kom og se.
Side 19:
Og jeg så, og se, en hvit hest. Han som satt på den,
hadde en bue. Og det ble gitt ham en krone, og han dro
ut seirende og for å seire. Hvem fant vi ut at denne karen var? [Forsamlingen sier:
“Antikrist.”—Red.] Antikrist. Matteus 24, nå, 4 og 5.
Jesus svarte og sa til dem—til dem: Se til at ingen
forfører dere!
For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er
Kristus; og de skal forføre mange. Ser dere det? Antikrist. Der har du Seglet. Skjønner?
Skjønner? Han talte det her; og her åpner de et Segl, og her var
han, rett og slett fullkomment.
Jesus svarer på spørsmål 2: "Hva skal tegnet på ditt komme være.?"
Åpner det andre segl.
Side 19:
Det Andre Seglet nå, Matteus 24,6, Åpenbaringen 6,3 og 4.
Se nå, Matteus 24,6. La meg nå se hva som står der. 6 Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. Ja vel, la oss ta det Andre Seglet, Åpenbaringen 6,3 og…
To. Se hva Han sier nå.
Da han åpnet det andre seglet, og jeg hørte det andre
livsvesen si: Kom…se.
En annen hest, flammende rød, dro fram. Og til han
som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden,
for at de skulle drepe hverandre. Og det ble gitt til
ham et stort sverd. Fullkomment, helt nøyaktig! Å, jeg liker å få Skriften
til å svare Seg Selv. Gjør ikke dere? [Forsamlingen sier:
“Amen.”—Red.] Den Hellige Ånd skrev Det alt sammen, men
Han er i stand til å åpenbare Det.
Jesus Svarer på spørsmål 3: "Og på verdens ende.?"
Åpner 3-4-5-6 segl.
Side 19:
La oss nå merke oss det Tredje Segl. Nå, dette er hungersnød. Nå, Matteus 24,7 og 8. La oss ta 7 og 8, i Matteus. For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. 8 Men alt dette er begynnelsen til veene.
Se, det kommer videre opp nå. Nå, Åpenbaringen, i det 6., nå skal vi åpne det Tredje Seglet. Det står i Åpenbaringen 6,5 og 6. Og da det åpnet det tredje segl, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så, og se, en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd. 6 Og jeg hørte likesom en røst midt iblandt de fire livsvesener, som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; men oljen og vinen skal du ikke skade.
7 Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom! 8 Og jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham; og det blev gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden. Nå, ser dere, det var “Døden”
Nå, det Femte Segl, Matteus 24,9-13. La oss se om jeg får
dette riktig nå igjen. Skjønner?
9 Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
Nå, vi er på det Femte Seglet nå. Og det var forrige kveld,
ser dere. “De skal utlevere dere, angi hverandre”, og så videre.
Se nå her på det 5., Segl, 6,9 til 11. La oss nå ta for oss det,
Åpenbaringen 6,9 til 11.
9 Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret deres sjeler som var myrdet for Guds ords skyld, og for det vidnesbyrds skyld som de hadde; 10 og de ropte med høi røst og sa: Herre, du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?11 Og det blev gitt hver av dem en lang hvit kjortel, og det blev sagt til dem at de ennu skulde slå sig til ro en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som herefter skulde slåes ihjel likesom de selv, blev fullt.
Nå, ser dere, under det Femte Segl, her finner vi—finner vi
martyrdommen. Og under dette 24,9 her borte, vi…til 13, ser vi også at
det var martyr. “De skal utlevere dere, og drepe dere”, og så
videre. Ser dere, det er det samme Seglet som blir åpnet.
Nå, i det Sjette Seglet, det er det vi kommer til nå, Matteus
24,29 og 30. 24, og la oss ta 29 og—og 30. Her har vi det.
Nå, nå skal vi også få med oss Åpenbaringen 6,12 til 17. Det er nøyaktig hva vi nettopp leste. Nå, hør på dette, nå,
hva Jesus sa i Matteus…,29, 24,29 og 30.
Straks etter de dagers trengsel… Hva? Når den…denne trengselen, denne amatørtrengselen
som de har gått gjennom her, ser dere.
solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 30 Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.
Nå, les her borte i Åpenbaringen nå, det—det Sjette Segl,
det vi holder på med akkurat nå.
12 Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og se, det blev et stort jordskjelv, og solen blev sort som en hårsekk, og hele månen blev som blod, 13 og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind. 14 Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver ø blev flyttet fra sitt sted. 15 Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte sig i hulene og imellem berghamrene, 16 og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! 17 For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?
Helt fullkomment, slå opp igjen her, se hva Jesus sa her
nå i Matteus 24,29. Hør. “Etter”, denne Eichmann-saken, og
så videre.
29 Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 30 Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. 31 Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.
Se, helt nøyaktig, når vi sammenligner hva Jesus sa i
Matteus 24, og hva åpenbareren åpnet opp her i det Sjette
Segl, er det helt identisk. Og Jesus snakket om Trengselstiden.
[Broder Branham slår på talerstolen tre ganger—Red.]
Skjønner? Først spurte han når disse tingene ville skje, når tempelet
ville bli tatt bort. Han svarte på det. Det neste han spurte
om var når det ville komme tid…Der kom martyrtidsalderen.
Og når dette ville skje, når antikristen ville stå frem; og når
antikristen ville ta bort tempelet.
Det sjette segl åpnes etter at Bruden er tatt fra jorden.
Side 23:
Dette Sjette Seglet er
Trengselstiden. Det er hva som finner sted. Bruden er borte.
Skjønner? Det er ikke noe Livsvesen eller noe der til å si det.
Det er bare…Nå, Gud arbeider ikke lenger med Menigheten;
Den er borte. Han arbeider med Israel, ser dere. Se, dette er den andre
siden, dette er da Israel mottok Budskapet om riket, fra de to
profetene i Åpenbaringen 11. Husk, Israel er en nasjon, Guds
tjener, nasjon. Og når—når—når Israel blir ført inn, vil det
være en—en nasjonal hendelse.
Bruden i Tusenårsriket.
Side 24:
Det er Moses og Elias som åpner det sjette segl.
Side 35:
og se, det blev et stort jordskjelv, og solen blev sort som en hårsekk, og hele månen blev som blod, 13 og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind. 14 Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver ø blev flyttet fra sitt sted. 15 Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte sig i hulene og imellem berghamrene, 16 og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! 17 For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?
Disse har makt til å lukke himlene, i de dagene
de profeterer, at det ikke vil regne: og…makt over
vannene til å gjøre dem til blod,…å slå jorden
med…plager, så ofte de ønsker det.
Hva er det? Hva annet enn Ordet kan forårsake disse
tingene? De kan gjøre hva de vil med naturen. Her er det. Det er
dem som igangsetter dette Sjette Seglet. De avdekker og åpner
det opp. Det er Guds Kraft som forstyrrer naturen. Ser dere, det
Sjette Segl er en fullstendig forstyrrelse av naturen. Får dere tak
i det nå? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Der har du Seglet
ditt. Hvem gjør det? Det er profetene, på den andre siden av
Bortrykkelsen. Med Guds Kraft, Guds Ord, bare fordømmer de
naturen. De kan sende jordskjelv, gjør månen til blod, solen kan
gå ned, eller hva som helst, på deres befaling. Amen! Der har du det. Der har du det. Skjønner? Se hvordan
Seglene ble åpnet der nede i menighetstiden, hvordan det viste
martyrene? Og nå, her står disse to profetene med Guds Ord, for å
gjøre hva de vil med naturen. Og de ryster jorden. Og det viser
nøyaktig hvem som gjør det. Det er Moses og Elias, for deres
tjeneste gjør det samme igjen, gjelder begge mennene. Å, du!
Ser dere det nå? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Ser dere
hva det Sjette Segl er? Det er disse profetene. Følg med nå.
Ikke la dette sjokkere deg. Men legg merke til hva som åpnet
dette Seglet, profeter! Ser dere? Puh! Amen! Der har du det. Å, vi lever i ørnens tid, broder, fly opp blant skyene! De åpnet dette Sjette Seglet. De har makt til å gjøre det.
Amen! Der kommer ditt Sjette Segl opp. Ser dere? Nå går vi like tilbake hit, og Jesus talte om at det ville skje.
Helt tilbake der i det Gamle Testamentet, bak i Esekiel, bak i
de gamle profetene, de talte om at det ville skje. Og her ble det Sjette Seglet åpnet, og de sier: “Vel, det er
en mystisk ting. Hva forårsaket det?” Her er hemmeligheten bak det, profetene, for Bibelen sier
det her. De kan åpne det, når som helst de…De kan gjøre hva
de ønsker med naturen. Og de gjør den samme tingen som de
gjorde, fordi de vet hvordan det skal gjøres. Amen! Glory! Da jeg så det, bare reiste jeg meg fra stolen min og begynte
å gå frem og tilbake på gulvet. Jeg tenkte: “Herre, hvor jeg
takker Deg, Himmelske Far!” Der er det. Der har du det. De åpnet dette Sjette Seglet.
Amen! Se på dem: “Hvis noe menneske skader dem, går det ild
ut av deres munn”, Ordet. Helligånden kom over apostlene, ser
dere. “Ild gikk ut av deres munn.”
Side 36:
Legg merke til dette her i Åpenbaringen 19 nå, vi ser den
samme tingen: “Og et stort sverd gikk ut av Hans munn”,
Ordet. Ser dere? Kristi Komme. “Og Han drepte Sine fiender
med Det.” Stemmer det? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.]
Nå er Han på vei. Se på Ham nå. Ja vel.
Disse har makt til å lukke himlene, slik at det ikke
faller noe regn i de dagene de profeterer:… Du store, det er å forstyrre naturen! Nå, hvor lenge lukket
denne mannen, Elias, himmelen? [Forsamlingen sier: “Tre og
et halvt år.”—Red.] Der har dere det, akkurat. Hvor lang er
Daniels syttiende, siste del av de sytti ukene? [“Tre og et halvt
år.”] Der har dere det, akkurat. Hva gjorde Moses? Han—han—han gjorde vannet til blod.
Han gjorde alle disse slags mirakler, helt nøyaktig det som
er forutsagt her under dette Sjette Seglet. Og her er de, i
Åpenbaringen 11, og gjør akkurat den samme tingen. Amen! Det er tre forskjellige steder i Skriften, akkurat der, som
føyer tingen helt sammen. Det er åpningen av det Sjette Segl.
Akkurat der er det. Amen! Glory!
Det himmelske ekteskap.
Side 49:
Og det Sjette der, var verdens ende. Og når den syvende
engel lyder…“Rakte opp hendene, og sverget ved Ham som
lever for alltid og alltid, at tid ikke skal være lenger.”
Husk nå, Han stoppet akkurat der. Han gikk ikke videre,
etter det Sjette Seglet. Han sa ikke noe om det Syvende. Han
sa det Første, Andre, Tredje, Fjerde, Femte og Sjette. Men Han
stoppet der, nevnte aldri noe om Det.
426 Legg merke til den neste tingen Han sa: “Lær nå en
lignelse.” Skjønner? Så begynner Han på en lignelse. Han sa:
“Disse tingene vil skje.”
427 Han svarer på disse tre spørsmålene. “Hva vil bli…disse
tegnene? Og hva vil være tegnet på Ditt Komme? Hva vil være
tegnet på verdens ende?”
Jorden
gir fødsel til en ny en. Det er over. Og her er vi, rett her ved døren. Å, jeg skjelver. “Og hva
må jeg gjøre, Herre? Hva—hva annet kan jeg gjøre?” Skjønner?
Og da, bare tenk på når du får se det stedet og de dyrebare
menneskene! Jeg stod der, så på meg selv. Og jeg tenkte: “Å
Gud, vel, de—de kan ikke gå glipp av dette. Jeg—jeg—jeg burde
pushe dem. Jeg burde bare strekke meg ut i forsamlingen og ta
tak i dem, og pushe.” Du kan ikke gjøre det. Du… “Intet menneske kan komme uten at Min Far trekker på
ham.” Men her er én trøst som vi har: “Alle Faderen har gitt
Meg vil komme.” Men resten av dem, med disse organisasjonene, avhenger
av dem slik som det, ser dere. “Og han forførte alle som bodde
Side 50:
på, bodde på jorden, hvis navner ikke var skrevet i denne
Livets Bok hos Lammet, slaktet fra verdens grunnleggelse.” Å
du! Så, dere forstår, det er en trist ting. Den eneste tingen du kan gjøre er bare—bare—bare å holde
deg tett til Ordet. Bare gi akt på hva enn Han sier du skal
gjøre, og gjør det. Skjønner? Hva enn Han sier du skal gjøre;
gjør det. Og du ser ut dit, og sier: “Å du! De gjør dette, da…Å!”
Det er bare… Dere forstår ikke hvilken belastning det er! Jeg ønsker
å si dette nå. Jeg antar at lydbåndet er av. Mange folk sier:
“Broder Branham, med en tjeneste av det slaget…” (Jeg må
være på vakt, for folk bare tar disse lydbåndene og bare prøver
å plukke dem fra hverandre, vet dere.) Så når de sier: “Broder
Branham, skulle ønske vi hadde en tjeneste”, dere vet ikke hva
dere sier. Dere, for å være ærlig, dere vet ikke hva som følger
med på kjøpet, broder, søster. Å du! Og ansvaret, når du har
folk som klamrer seg til det du sier! Husk, hvis du forteller
dem noe galt, vil Gud kreve deres blod av dine hender. Så tenk
på det. Det er en skremmende ting. Så vær kjærlige. Elsk Jesus av hele deres hjerte. Bare
føl-…Vær enkel. Aldri prøv—prøv å pønske ut noe. Bare vær
enkel innfor Gud. For jo mer du prøver å pønske ut, jo lenger
bort fra Ham kommer du. Skjønner? Ganske enkelt tro Ham.
Si: “Nå, vel, når kommer Han?” Hvis Han kommer i dag, Ja vel. Hvis Han kommer tjue
år fra nå, er det fremdeles Ja vel. Jeg kommer til å fortsette
slik jeg holder på nå, og følge Ham. “Herre, om Du kan bruke
meg noe sted, her er jeg, Herre.” Om det er hundre år fra i
dag, eller mine tipp—tipp—tipp—oldebarn fremdeles lever til
å se det komme, la… “Herre, jeg vet ikke når det kommer
til å skje, men la meg bare vandre rett i dag, bare med Deg.”
Skjønner? Jeg—jeg ønsker…For, jeg—jeg vil stå opp på den
dagen, akkurat på samme måte som om jeg tok en liten lur ett
eller annet sted. Når vi kommer ned der, det herlige palasset på den andre
siden, dette Guds Rike der, hvor alle de gamle vil være unge,
hvor de hvite klærne allerede er på! Mennene og kvinnene er
forandret, i en skjønnhet, selve mesterstykket av en—av en—en
flott mann og en—en kjær kvinne! Når de er der i hele sin
skjønnhet av en ung kvinne og en ung manns skikkelse, som
står der! Og kan aldri bli gamle, kan aldri bli syndige, kan
aldri få noe som helst sjalusi, eller hat, eller noe! Å du! Jeg tror lydbåndene er av nå. Og jeg—jeg har omtrent tre
eller fire minutter. Jeg ønsker å snakke med dere. Er det i orden?
[Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Nå, dette er bare personlig,
Side 51:
forstår dere. For, i morgen, jeg—jeg…Det kommer til å bli så
fantastisk! Jeg tror jeg bare bør si det nå, ser dere, hva jeg
kommer til å si. Jeg…Dette er bare for oss nå. Jeg var bare… Dere vet, jeg—jeg har en kone som jeg elsker, og det er
Meda. Og jeg—jeg ville ikke en gang ha giftet meg med henne,
på grunn av min kjærlighet til min første kone. Og likevel,
uansett hvor mye jeg brydde meg om henne, ville jeg—jeg ikke
ha giftet meg med henne om det ikke hadde vært for at Gud ba
meg om å gjøre det. Og dere kjenner historien bak det; hvordan
hun gikk for å be, og hvordan jeg gjorde det. Og så fortalte
Han meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre, og: “Gå, gift deg med
henne”, og det nøyaktige tidspunktet vi skulle gjøre det. Hun
er en skjønn kvinne. Og hun ber for meg i kveld. Og, så nå er
klokken åtte der hjemme, hun ber antageligvis nå. Følg med nå. En dag sa hun til meg, hun sa: “Bill”, sa hun,
“jeg vil bare stille deg et spørsmål om Himmelen.”
Jeg sa: “Ja vel Meda, hva er det?”
Hun sa: “Du vet at jeg elsker deg.” Og jeg sa: “Ja.” Det var like etter at dette skjedde her oppe.
Hun sa: “Du vet at Hope elsket deg også.”
Jeg sa: “Ja.” Og hun sa: “Nå”, sa hun, “jeg tror ikke at jeg vil være
sjalu”, sa hun, “men Hope var”. Og hun sa: “Nå, når vi
kommer til Himmelen…Og du sa at du så henne der.” Jeg sa: “Hun var der. Jeg så henne. Jeg så henne to ganger
der.” Hun er der. Hun venter på at jeg skal komme. Det gjør
også…Det gjør også Sharon. Jeg så henne, på samme måte
som jeg ser på dere. Jeg så henne der. Og jeg sa… Hun sa: “Vel, nå, når vi kommer dit hen”, sa, “hvem
kommer til å være din kone?” Jeg sa: “Dere begge. Det vil ikke være noen, ser du, likevel
vil dere begge være det.”
Hun sa: “Jeg klarer ikke å forstå det.” Jeg sa: “Nå, kjære, sett deg ned, la meg forklare noe til
deg.” Jeg sa: “Nå, jeg vet at du elsker meg, og du vet hvordan
jeg elsker deg, og respekt og ære. Nå, for eksempel, hva om
jeg pyntet meg, dro ned til sentrum; og en eller annen liten
prostituert, virkelig vakker, og kom og la armene rundt meg og
sa: ‘Å, broder Branham, jeg bare elsker deg’, begynte å legge
armene rundt meg og klemme meg. Hva ville du tenke?”
Hun sa: “Jeg tror ikke jeg hadde likt det særlig godt.” Og jeg sa: “Jeg ønsker å spørre deg om noe. Gjør du…
Hvem elsker du mest, om det måtte komme til et valg, meg
eller Herren Jesus?” Nå, det er bare familien, snakker.
Side 52:
Og hun sa: “Herren Jesus.” Sa: “Ja, Bill, hvor mye jeg enn
elsker deg, men før jeg hadde gitt Ham opp, ville jeg gitt deg opp.” Jeg sa: “Takk, kjære. Jeg er glad for å høre deg si det nå.”
Jeg sa: “Nå, hva om den samme lille kvinnen hadde kommet
bort til Jesus og lagt armene omkring Ham og sagt: ‘Jesus, jeg
elsker Deg’, hva ville du tenkt om det?”
Hun sa: “Jeg ville likt det.” Forstår dere, det forandres fra fileo til agape. Ser dere, det
er en høyere Kjærlighet. Skjønner? Og det er ingen ting som
heter mann og kone, som…og å oppdrag barn. Alt er borte,
det—det kvinnelige og mannlige kjønn. Kjertlene er helt…Alle
er like der. Skjønner? Det er ikke noe mer av det lenger. Ser dere,
det er ingen kjønnskjertler i det hele tatt, ikke i det hele tatt.
Skjønner? Du er bare den…Ja visst. Bare tenk på deg selv uten
kjønnskjertler. Grunnen til at de ble lagt i oss var å gjenoppfylle
jorden, ser dere. Men Der, det vil ikke være noen Der. Det vil
verken være mannlige eller kvinnelige kjertler. Nei. Men menneskekroppen, Guds mesterstykke, vil være der.
Det er helt riktig. Men vi vil være helt ekte. Ingen—ingen fileo
i det hele tatt; bare agape. Skjønner? Derfor, en kvinne vil
ikke være noe annet enn noe skjønt noe som er—som er ditt,
og hun…Dere tilhører hverandre. Det er ikke noe slikt som
en…Nei, nei, det er ikke en gang…Ser dere, fileo-delen er
ikke der i det hele tatt. Skjønner, det kan ikke være noe slikt
som sjalusi; ingen ting å være sjalu for. Det er ikke noe slikt
der. Du vil aldri vite av noe slikt som det. Skjønner? Og bare
en vakker ung mann og unge kvinner, for å leve.
Og så, etterpå, sa hun: “Jeg ser det nå, Bill.”
Jeg sa: “Ja.” Jeg ønsker å fortelle dere om en liten ting som skjedde.
Dette var en drøm. Jeg sov. Og jeg har aldri fortalt dette
offentlig før. Jeg fortalte det til et par mennesker, men aldri
offentlig før, så langt jeg vet. Jeg—jeg drømte, omtrent en måned etter dette, at jeg stod,
en dag, og jeg betraktet den veldige tiden da…Ikke dommen,
nå. Jeg tror ikke Menigheten noen gang kommer for (jeg
mener, Bruden) går til en dom. Men jeg var der da kronene ble
delt ut, ser dere. Og den veldig—veldig store Tronen stod der
oppe. Og Jesus og Engelen som skrev, og alle stod der. Og det
var trappetrinn, på en måte, som kom ned denne veien, av hvit
elfenben; gikk nedover, en sirkel, dannet et panorama slik som
dette, og gikk ut, slik at hele denne store skaren som stod der
ute kunne se hva som skjedde.
454 Og jeg stod bak der, helt bakerst på den ene siden. Og
jeg bare stod der, hadde ingen ide om at jeg måtte gå opp de
trappetrinnene. Jeg stod der. Jeg så…
Side 53:
Den skrivende Engel ville rope opp et bestemt navn; og jeg
kjente til, gjenkjente det navnet. Jeg så, og helt bakerst der ute,
her kom broderen gående med en søster, gikk frem til deg, slik
som det. Den skrivende Engelen stod der ved siden av Kristus
(bare en drøm nå) og så på. Og navnene deres var nedskrevet,
det ble funnet i Livets Bok; Han så ut over dem og sa: “Det
var—det var vel gjort, Min gode og trofaste tjener. Gå nå inn.” Jeg så bakover, hvor de gikk. Det var en ny verden, og
gledene. Og sa: “Gå inn i Herrens glede, som har vært—som
har vært for dere siden verdens grunnleggelse.” Skjønner? Og,
å, jeg tenkte…De gikk gjennom der, og møtte hverandre, og
bare gledet seg, og gikk over fjell og storslåtte steder. Men jeg tenkte: “Å, er ikke det vidunderlig! Glory!
Halleluja!” Bare hoppet opp og ned! Så hørte jeg et annet navn bli ropt opp. Jeg tenker: “Å, jeg
kjenner ham. Jeg kjenner ham. Jeg…Der, der går han, der.”
Så på ham slik som det.
“Gå inn i Herrens glede, Min gode og…”
“Å”, sa jeg, “priset være Gud! Priset være Gud!”
Bare som for eksempel, de ville si: “Orman Neville”, skjønner. Og så ville jeg si: “Det er gamle broder Neville. Der er han.”
Skjønner? Og her kommer han, ut av folkemengden, går opp. Nå sier Han: “Gå inn i Herrens glede, som har blitt beredt
for deg siden før verdens grunnleggelse. Gå inn.” Og gamle
broder Neville bare forandrer seg og bare begynner å gå inn
dit, bare roper og fryder seg. Du verden, jeg bare roper og sier: “Glory til Gud!” Står her
borte for meg selv, har en fantastisk stund, ser mine brødre gå
inn. Og en skrivende Engel stod der, og sa: “William Branham.” Jeg trodde aldri jeg var nødt til å gå der. Så da ble jeg redd.
Jeg tenkte: “Å du! Må jeg gjøre det?” Så jeg begynte å gå ned dit.
Og alle bare klappet meg på…[Broder Branham illustrerer ved
å klappe på seg selv mange ganger—Red.] “Hei, broder Branham!
Gud velsigne deg, broder Branham!” Klappet meg mens jeg gikk
bortover, gjennom en stor svær skare av mennesker. Og alle
sammen strakte seg mot meg og klappet meg slik som det. [Broder
Branham illustrerer ved å klappe på seg selv mange ganger.]
“Gud velsigne deg, broder! Gud velsigne deg, broder!” Jeg gikk. Jeg sa: “Takk. Takk. Takk.” Som å komme ut av
et møte eller noe, vet dere. Og jeg var nødt til å bestige disse store svære
elfenbenstrinnene. Jeg begynte å gå opp der. Og akkurat da jeg
Side 54:
nådde det første trinnet, stoppet jeg. Og jeg tenkte…Jeg så på
ansiktet Hans. Jeg tenkte: “Jeg ønsker å betrakte Ham nøye
herfra.” Og jeg stanset. Jeg hadde hendene mine slik som dette. Jeg kjente noe
komme inn under armen min her. Det var en annens arm. Jeg
så meg til siden, og der stod Hope; de store sorte øynene og det
mørke håret som hang nedover ryggen hennes, hvite klær på;
så opp på meg slik som det. Jeg sa: “Hope!” Jeg følte noe berøre denne armen. Så meg til siden, og der
var Meda; de mørke øynene som så opp, og det mørke håret
som hang nedover, en hvit drakt på. Og jeg sa: “Meda!” Og de så på hverandre, vet dere, slik som det. De var…Jeg
hadde dem i armene mine, og her gikk vi, vandret Hjem. Jeg våknet. Å, jeg våknet opp. Og jeg—jeg stod opp og satte
meg i en stol og gråt, vet dere. Jeg tenkte: “Å Gud, jeg håper at det
skjer på den måten.” Begge var mine livsledsagere gjennom livet,
og fødte barn og ting som det; og her er vi, vandrer inn i en ny
verden, å du, hvor fullkommenhet og alt mulig. Nei, ingen ting… Å, det kommer til å bli en herlig ting! Ikke gå glipp av det.
Ikke gå glipp av det. Ved Guds nåde, gjør alt du kan gjøre, og
det vil være opp til Gud å ta seg av resten da.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas… La oss synge den igjen av hele vårt hjerte. Nå, løft opp
deres øyne mot Gud.
Jeg elsker Ham [Broder Branham forlater talerstolen og ber for en kvinne,
mens forsamlingen synger Jeg elsker Ham en gang til—Red.]
…elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre. Ja vel, nå. Det var ikke forventet at hun skulle leve
gjennom hele møtet. Det stemmer. Der er hun, begge hendene
oppe i luften, priser Gud. Det er grunnen til at jeg ventet her
en lang stund; uten å fortelle dere hva jeg gjorde. Jeg snakket
om Meda og dem. Og jeg så dette, for å se hva…Jeg la hele
tiden merke til at dette Lyset sirklet frem og tilbake, og gikk
og ble hengende over henne. Jeg tenkte: “Der har vi det.” Å, er
det ikke vidunderlig? [Forsamlingen fryder seg—Red.]
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han første elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.