Menighetens fullendelse, ved det Bydende Rop,
Røst, og Guds Basun. 2018.
Kapittel 12
Hebreerne kap 11. v 39-40:
39 Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt, 40 fordi Gud forut hadde utsett noget bedre for oss, så de ikke skulde nå fullendelsen uten oss.
1 Korinterne kap. 15. v 51:
51. Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles.
Romerne kap. 12. v 2:
2 og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn..
Vi alle vet at forvandlingens dag er nær, og vi alle vet at det vil skje.. her i dette kapittel vil vi la skriftene tale bestemt, målrettet, til en utvalgt gruppe, om og gjøre seg umak, for å B-L-I forvandlet..!
Lukas ev. kap. 4. v 20-22:
20. Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. 21. Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. 22. Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. og de sa: «Er ikke dette Josefs sønn?» .......
Vi skal nå sammen lese ett utdrag fra en tale gjennom Budbæreren for den syvende Engels Røst: som heter "MESTERVERKET" I dette finner vi kjerneområdet for vår forvandling, som og Apostelen Paulus skriver i; 1 Korinterne kap. 15. v 51: det er en HEMMELIGHET, derfor er det jeg sa at alt må bli forstått, og mottatt, i Skjønnsomhet, som og er visdom, reservert de forstandige, slik det er omtalt i;
Profeten Daniel kap: 12. v 10:
10. Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.
Her ser vi at de Profetiske ord er en hemmelighet, reservert for de forstandige på jorden. denne visdom har sin salighet, lik Peter da han fikk skjønnsomhet (Åpenbaring) til å gjenkjenne Messias, og motta Han.. Som Jesus sa: "På denne Klippe vil jeg bygge min menighet" La oss legge til et annet skriftsted, som og relaterer til våre sinns fornyelse...
2 Peter kap. 1. v 21:
21. for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.
Husk at menigheten representerer dette store Tabernakel, som heter MESTERVERKET... Når dere leser dette utdrag så vil dere gjenkjenne at likesom Gud tok ut et ribben fra Adam, og skapte han en hustru, således er og Bruden tatt ut av Kristus, til Hans Brud..
Først hovedsakelige korte utdrag av budskapet "Mesterverket"
Men før vi går igjennom disse utdrag, så vil jeg legge inn her et annet utdrag om visjonen som Profetbudbæreren fikk; en for hånds visning, av den ekte Guds Brud, og de falske menigheter:
Profetbudbærerens visjon om den ekte Guds Brud og de falske
menighetene...
Nå skal jeg fortelle visjonen. Jeg vet ikke om jeg kan tyde den, men jeg—jeg skal fortelle visjonen for første gang;
Jeg kom inn i en transe. Og, da jeg gjorde det, var det Noen sammen med meg. Jeg så ikke Personen. Det var bare en Røst. Og jeg—jeg kikket. Og idet jeg—jeg kikket denne veien, sa Han, “Bruden vil komme til syne i en forhåndsvisning.”
Og jeg kikket, og der kom imot meg, og jeg så den—den vakreste gruppen av anstendige kledde kvinner jeg noen gang har sett i mitt liv. Men hver enkelt av dem, så det ut til, var kledd forskjellig. De hadde alle langt hår. Og de hadde på seg lengre ermer og skjørt, og så videre. Unge kvinner, de så litt, jeg vil si, kanskje rundt tjue.
Nå har jeg Bibelen åpen her foran meg. Skjønner? Jeg kan bare si hva jeg har sett.
Hvis du sier, “Hva ser du på?” Jeg ser på en klokke. “Hva ser du etter?” Jeg ser etter mennesker, ser på mennesker. “Hva ser du på?” Jeg ser på Bibelen. Det er saken. Jeg forteller Sannheten. Det er hva jeg ser. Og jeg kan bare si hva jeg så.
Jeg—jeg vet ikke hva det…alt om det. Jeg må bare fortelle dere.
Men, da denne Bruden, Hun så rett på…Den ene snakket til meg, og jeg, stod sammen. Hennes øyne, Hun var den reneste, nydeligste folket jeg noen gang har sett i mitt liv. Så ut til at det kunne ha vært tolv stykker, eller mer, bare…Jeg vet ikke hvor mange det var ved siden av hverandre, men var bare en
gruppe av dem. Og Hun gikk forbi, yndig, med en atmosfære. Og Hennes øyne opp, og fulgte med, idet Hun gikk forbi. Åh, Hun var vakker! Jeg kikket på Henne, og idet Hun gikk forbi. Han sa, “Nå skal vi betrakte…” Sa, “Det er Bruden.”
“Nå skal vi betrakte menighetene.” Og de kom. Jeg la merke til at de kom opp. Og da de kom opp, hver enkelt, så det ut til, ble verre. Jeg har aldri sett en slik simpel gruppe i mitt liv.
Og da Han sa, “Neste,” hørte jeg et bråk. Og Den sa, “Neste,” sa, “her kommer den amerikanske gruppen.”
Nå, jeg er en amerikaner, men dette—dette gjorde meg syk. Jeg er ikke veltalende nok til å, i en blandet forsamling, å uttrykke hva som fant sted. Jeg—jeg—jeg…Og dere vil måtte lese mellom linjene. Men da kvinnene kom, var lederen for dem en heks. Hun hadde en kjempelang nese og en kjempestor munn. Og alle sammen var kledd i noen slags under-klær her nede; men toppen hadde bare en stropp, som, bare en liten, omtrent en halv tommes stropp som gikk oppover og gikk rundt dem slik som dette. Og hver kvinne hadde noe i likhet med…
Mange av dere, for mange år siden, pleide å huske da vi pleide å klippe avisen, vet dere, avisen, og lagde en gammel flue-smekker? Hvor mange husker det? Dere vet. Ja, jeg tror de bruker det i karnival, vet dere. Henger ned på den måten, frynsete papir, sammenflettet papir. De hadde noe de holdt nedentil, slik som dette, holdt nedentil. Hele denne delen var naken. Og hver enkelt hadde håret klippet opp helt kort, og krusete greier over det hele slik som det, helt kortklippet hår; og fulle av sminke. Så absolutt ikke ut som annet enn
gate-prostituerte. Og de gikk med dette papiret, og, vulgariteten! Nå,
papiret var det som ble holdt foran dem. Men da de gikk forbi skueplassen, på baksiden av dem…Og å se hvordan de gikk videre, med sin fremre og sin bakre del, og hvordan de oppførte seg! Jeg sa, “Er det Menigheten?”
Og der gikk hun. Og de sang disse her twist-and-roll-sangene, vet dere, eller hva dere kaller det, gikk nedover og sang det og gikk forbi. Jeg sa, “Er det Menigheten?” Og jeg stod der, og i mitt hjerte gråt jeg. Og, denne heksen, er etter min mening ikke noe annet en at hun er en…Hun er Kirkenes Verdensråd, som ledet dem rake veien ned veien der hun gikk. De gikk bort til venstre, og
forsvant i kaos; fortsatt i takt med denne musikken og lagde helt merkelig lyder, og ristet med kroppene sine, én side og deretter den andre siden. Og så, på den måten, holdt på slik, mens de gikk.
Og jeg begynte bare å bøye hodet, og Han sa, “Vent, Bruden må komme igjen.”
Og jeg kikket, og her kom de igjen. Og de gikk forbi, nydelige små damer. De kikket alle sammen rett på meg, idet de gikk forbi. Og jeg la merke til at alle var kledd forskjellig. Og en bakerst hadde ganske langt hår hengende nedover, og hadde snurret det rundt slik som dette; kan ha vært tysk eller
noe lignende. Og jeg holdt øye med dem. Og idet de begynte å gå vekk, kom to eller tre av dem, bakerst, liksom ut av takt, og jeg skulle til å rope til dem. Og
de prøvde å komme inn i takten igjen. Og jeg så dem, akkurat da bare ebbet visjonen ut og gikk, fra meg.
Vi leser her fra side 17, avsnitt 91:
MESTERVERKET.
....Og vi finner så ut, i Josef, at Josef var en særegen gutt, den siste, topp-delen av fundamentet, der mesterverket skulle bli bygd på. Det kom fra tro, og til kjærlighet, og til nåde, det kom til fullkommenhet. Og det samme gjorde det, fra føttene i begynnelsen, kom frem til fullkommenhet i Kristus.
Legg merke til hvordan Han var portrettert i Josef, toppen av fundamentet, den mest perfekte av dem alle.
92. Vi finner at Josef var født til sin familie. Og han ble det ved den lovlige kvinnen, faktisk, som var Jakobs kone. Og legg merke til, også, at da han ble født, elsket hans far ham; og hans brødre hatet ham, uten grunn. Hvorfor hatet de ham? Fordi
han var Ordet.
Ser dere selve fundamentet? Ser dere hvordan hodet på fundamentet kom? Nå, se på Hodet på legemet, kommer. Se nå på Brudens Hode komme. Han var Ordet.
Og de hatet ham fordi han var en seer. Han forutså ting, og
fortalte dem. De skjedde. Uansett hvor lenge det drøyde, skjedde det like fullt. Og ved å være åndelig, ble han ekskludert fra sine brødre. De burde ha elsket ham. Men de hatet ham, fordi han var en profet og han var åndelig. Og de hatet ham.
93. Legg merke til, han ble solgt for nesten tretti sølvstykker; kastet ned i en grøft, og skulle vært død, men ble tatt opp fra grøften. Og i sin fristelses-tid, i fengselet; hovmesteren og bakeren, vi vet at hovmesteren ble frelst og bakeren gikk
fortapt. Og i Kristi fengsel, på korset, ble en frelst og den andre gikk fortapt; to tyver, to forbrytere.
94. Og vi legger merke til at han ble tatt fra sitt fengsel, til Faraos høyre hånd; slik at intet menneske kunne tale til Farao, uten gjennom Josef. Og da Josef forlot Faraos trone, og trompeten lød gjennom hele Egypt, gikk signalet ut og sa, “Bøy kne, alle sammen, Josef kommer frem!”
95. Det samme vil det være med Jesus. Hvor Han var elsket av Faderen, og hatet av de denominelle brødrene, uten grunn. Han ble solgt for tretti sølvstykker, så og si; og ble lagt i graven, var angivelig død. På korset; en fortapt og den andre frelst. Og ble løftet opp fra korset; og sitter ved Guds høyre hånd, i Majesteten, den mektige Ånden som hadde blitt reflektert i Ham. Og intet menneske kan tale til Gud, uten gjennom Jesus Kristus. Tenk på det! Og når Han forlater Tronen, kommer frem, “Vil trompeten lyde, og hvert et kne skal bøye seg og hver en tunge skal bekjenne.”
96. Husk, han var fremgangens sønn. Alt han gjorde hadde fremgang. Enten det var fengsel, eller hvor enn det var, ordnet det seg bra. Og har Han ikke lovet for Sine barn at Han vil la alt samvirke til det gode. Om det var sykdom, fengsel, død, sorger,
hva enn det var, at det ville samvirke til det gode for dem som elsket Ham. Han lovet det, og det må være slik. Det må være der. Det er billedlig, talt til oss i Ham. Han var det fullkomne Bildet av Gud. Nå ser vi her, også, at når Han kommer igjen…
97. Husk, Josef reddet verden ved åpenbaring, ved sin mektige profeti. Verden ville ha dødd hvis det ikke hadde vært for Josef. Og verden ville—ville ha vært død om det ikke hadde vært for Jesus. “For så høyt elsket Gud verden, at Han ga Sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt.” Gud sparer Liv.
98. Videre og videre kunne vi gå! Fordi, Han var simpelthen Davids oppfyllelse. Han var Moses’ oppfyllelse. Han var Elias’ oppfyllelse. Han var Josefs oppfyllelse. Alt er portrettert eller forutsagt av Ham i det Gamle Testamentet, passet nøyaktig inn
i det, (hva er det?) og viser en fullkommen Forløser. Slik at, vi kunne legge våre skitne klær i vaskeriet, gå å gjøre krav på det igjen. Det er blitt vasket i Lammets Blod. Vi kan gjøre krav på det som er vårt eget. Og alt Han døde for, vi kan gjøre krav på det. Så, Han var det fullkomne Ordet, portrettert.
99. Det behaget Gud, den store Skulptøren, å slå Ham, og å gjøre det på denne måten. Vi ser Ham i Jesaja her, idet jeg leser, “Vi aktet Ham alle sammen, vi skjulte vårt ansikt for Ham. Det er ingen skjønnhet så vi kunne ha vår lyst i Ham,” alle snakker om Ham, gjør narr av Ham. Jeg snakker om Ham nå i denne tid, alle gjør narr av Ham. Skjønner? “Vi aktet Ham, vi så Ham.” Akte betyr å “se på.” “Vi aktet Ham for slått og plaget av Gud.”
Men, Han, hvorfor gjorde Han dette? “Han ble såret for våre overtredelser; Han ble knust for vår misgjerning.”
100. Nå, vi kunne holdt på lenge med det, men jeg tror dere har bildet av hva jeg mener nå, Gud som bygger tilbake Sitt
Mesterverk.
101. Men la oss ikke glemme at i begynnelsen da Han slo Adams side, tok Han noe fra hans side. Nå, at Kristus ble slått var for en grunn, slik at Han kunne ta
fra Ham, en, til å være en familie, Bruden; at Han kunne ta ut en Brud til Ham. Så da Hans Mesterverk var fullkommengjort, så måtte Han slå Det, for å ta fra Ham; ikke en annen del, ikke en annen skapelse, men av den samme skapelsen.
102. Min broder, ikke tenk ille om dette, men tenk et øyeblikk. Hvis Han tok fra Ham, den originale skapelsen, for å danne Bruden for Ham, skapte Han aldri en ny skapelse. Han tok en del av den originale skapelsen. Derfor, hvis Han var Ordet, hva
må Bruden være? Den må være det originale Ordet, levende Gud i Ordet.
*******
106. Hans liv dekket alle menneskenes. Det behaget Gud å slå
Ham. Og, nå, hvorfor slo Han Ham? For den sammen grunnen
Han måtte slå Adam.
******
158. Hvordan skal denne Bruden gjøre dette? Hvordan skal
denne Hveten gjøre dette? Malakias 4 sier, i de siste dager,
vil det bli gjenopprettet tilbake, (hva?) gjenopprettet tilbake
slik som begynnelsen; ta det tilbake! “Jeg vil gjenopprette,”
sier Herren, “alle årene gnageren, og slikkeren, og alle disse
andre tingene har spist. Jeg vil gjenopprette igjen.” Malakias
4 sier, “Han skal gjenopprette folkets hjerter, og folkets Tro,
tilbake til de originale fedrene igjen.” Skjønner? Vi ser dette
rett fremfor oss, Menighet. Hvor er vi?
Malakias 4 er for å bringe tilbake, tilbake til det originale.
*******
160. Hun er slått fra menigheten, fra menighets-legemet; slått
med Sin Mester, av den samme grunn. Hun er Ordet. Akkurat
slik som Josef ble slått fra sine brødre, fordi han var Ordet. Og
Jesus ble slått fra Sine brødre, fordi Han var Ordet. Menigheten
blir slått…Bruden blir slått fra menigheten, fordi Hun er
Ordet. Der er stadiene igjen; et, to, tre, ser dere, helt nøyaktig.
161. Ordet, levende og i virksomhet, Bibel-Bruden, ikke en
menneskelagd brud; Bibel-Bruden, slått og plaget av Gud. “Ingen
skjønnhet så vi skulle ha vår lyst i Henne, men vi aktet henne
likevel slått og plaget av Gud.” Det er riktig. Hun står alene. Hun
er slått fra alle denominasjonene, ifølge Åpenbaringen 3. Hun
er slått ut av Laodikea Menighetstid som Hun ble oppfostret
i.
*******
I innhøstningstiden, er Frøet
tilbake til sin originale tilstand, og må ha hele Ordet, for å
kunne være Frøet. Nå, du kan ikke ha halvparten av et Frø;
det vil ikke vokse. Skjønner? Det må være hele Frøet. Det
må ikke manifest…Si, “Jeg tror på dåpen i den Hellige
Ånd. Halleluja! Jeg tror på å tale i tunger.” Det er bare en
del av Frøet, hm—hmh, men nå er det mer som er lagt til det.
Halleluja! Skjønner? Livet, ikke gavene; Livet i gavene. Ser
dere, ser dere hva jeg mener? Vi er i endetiden, brødre.
169. Stilk, kvast, agn, er døde og tørre nå. Det er bare én ting
som må skje med det, er å bli samlet i Kirkenes Verdensråd for
å bli brent.
170. Ordet har blitt kjød, nøyaktig slik Han lovet i Lukas 17,
Malakias 4, og alle, ser dere, det er riktig, Åpenbaringen.
171 Alt ekte Liv som var i stilken, kvasten, og agnen, samles nå
i Kornet, rede for oppstandelsen, rede for høsten. Alfa har blitt
Omega. Amen. Den første blir sist, og den siste er den første.
Frøet, som gikk ned, har kommet gjennom en prosess og blitt
Frøet igjen.
*******
173 Den første tjenesten og den siste tjenesten er den samme.
Det første Budskapet og det (andre) siste Budskapet er det
samme. “Jeg er, Jeg var i Alfa; Jeg er i Omega.” “Det skal bli
en dag som ikke skal kalles dag eller natt, men i kveldstiden
skal det bli Lys.” Ser dere, Alfa og Omega, det er blitt den
første og den siste. Åh, du store, brødre, vi kunne stanset
timevis ved det.
*******
176. Legg merke til det store mesterverket, i familien. Mannen
og kona kan ikke virkelig være en familie uten at de er ett. De
må være det. Hvis de ikke er det, er de ikke en god familie;
*******
Og nå har Mesterverk-familien kommet igjen, Kristus og
Hans Brud, klare for å komme. Den Andre Adam, Andre Eva,
klare nå til å vende tilbake til Sitt Hjem. Og hele bildet har
vært forløsning. Fra der det var, bringe det tilbake, ser dere,
bringe det helt nøyaktig tilbake igjen.
*******
“De vise skal kjenne sin
Gud, på den tid,” står det i Daniel. Ja, sir. Ser dere, “De vise
skal kjenne sin Gud.” De ser etter disse tingene.
Han danner ikke Sine
med utdannelse. Han danner i ydmykhet, i—i kraft av Sitt
manifesterte Ord, viser formen til Hvetekornet som Det gikk ut
fra.
*******
183. Nå, noen sa til meg, sa, “Broder Branham,” sa, “det er en
ting jeg ikke kan forstå med deg.”
Jeg sa, “Hva er det?”
184. Stående der ute i en hall…Jeg antar, søster Dauch og dem,
etter at jeg hadde håndhilst på Bill, og stod der; og alle gikk
rundt hjørnet, og hele gruppen av mennesker. En forkynner
trengte seg innpå, kragen snudd rundt, han sa, “Hvorfor er det
slik at du alltid skjeller ut folket?” Han sa, “De menneskene
tror at du er en Guds tjener, og vær vennlig og elskverdig mot
dem, og alt.” Sa, “Hver gang jeg hører deg komme opp, skjeller
du ut kvinner, for å ha kort hår, og for å bruke shorts, og ha på
seg sminke, og alle disse andre greiene; og skjeller ut folket, og
forteller dem hvor kalde og formelle og likegyldige de er.” Sa,
“Hvorfor gjør du det?” Sa, “De menneskene elsker deg. Hvordan
kan du være en kjærlig sønn av Gud og gjøre noe slikt?”
Jeg tenkte, “Herre, la meg svare denne smarte mannen.
Skjønner? Bare la meg svare ham, et eller annet sted, som vil
henge ham i hans eget rep.” Ja.
Jeg sa, “Vel,” jeg sa, “sir, har du noen gang lest om den
store musikk-produsenten som het…den store komponisten
som het Beethoven?”
Han sa, “Åh, ja visst, jeg har lest om Beethoven.”
185. Jeg sa, “Han rev sannsynligvis i stykker fulle papirkurver
med kladdepapir, men han ga verden mesterverk.” Han
åpnet ikke sin munn og sa ett ord til. Jeg sa, “Når han satt
i arbeidsværelset sitt under inspirasjonen, skrev han noe
ned. Han gikk inn i arbeidsværelset sitt og ba. Det var ikke
riktig, han krøllet det sammen og kastet det i papirkurven. Men da han var ferdig, i total inspirasjon, hadde verden et mesterverk.” Åh, hvor Ordet skjærer, men Det skaper mesterverk; hm—hmh, tar bort alle agnene og stilkene. Det bringer fram Mesterverk.
Vi ser at Malakias kap. 4; denne store Elias Tjeneste er på jorden rett før Herrens dag den store og forferdelige... dette hvetekornet vender tilbake og blir Omega.. Først Alfa, og nå Omega.. det er den siste gjenoppbygging av dette "Mesterverket" som i begynnelsen var "Ordet"
Vetekornet kommer i sin rette tid på toppen av stilken og bladene, og skolmene falle bort. alt dette har sin tid, og tiden er sammenbunnet med troen.. Som jeg sa innledningsvis; Gjennom den samme salighet sop Peter, det vil fullende dette to tusen års mesterverk..
Malakias kap. 4; la meg si dette for dere forstandige og vise mennesker på jorden: "Alt har sin tid, og det er i troens ramme... La oss bare gå tilbake i tid og se om ikke alt har sin tid i troen:
Hebreerne kap. 4. v2-3:
2. For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.
3. For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.
Derfor: ikke si med deg selv at Gud vil la det skje i sin tid... for så sant Gud ikke sparte sitt eiendomsfolk da de for vantro ikke kunne gå inn i landet sammen med Josva og Kaleb, så kommer han heller ikke til å spare en vantroende hedning.
Vi har alle hørt det glade budskap, og det er for oss og sette tiden for fullendelsen ved Troen..
Det skjer igjen; tiden for og gå inn i landet er vår tro på hva Gud har sakt..!
For når Guds Ord sier:
Romerne kap. 12. v 2:
2 og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn..
Vi trenger å komme til skjønnsomhet (visdom) som er sagt her av Profetbudbæreren med henvisning til Profeten Daniel:
“De vise skal kjenne sin
Gud, på den tid,” står det i Daniel. Ja, sir. Ser dere, “De vise
skal kjenne sin Gud.” De ser etter disse tingene.
Allerede i 1963 finner vi et budskap som heter "Kløften mellom de syv menighetstidene og de syv segl" som er å ligne med:
Lukas ev. kap. 4. v 20-22:
20. Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. 21. Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. 22. Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn.
Så er det da ikke tiden som skal bringe oss inn i landet, men troen på Profetordet som sier: "Alt er rede for den som kan motta det" dog er det en tid, og det er vår tid, som nå er en uthvidet tid... Amen.!
La meg bare naturlig avslutte dette kapittel med ordene igjen fra Romerne kap. 12. v 2: Bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn..