Guds Tabernakel - syv trinn
ET FULLKOMMENT MENNESKES SKIKKELSE
William Marrion Branham
14 oktober 1962 i Branham Tabernacle i Jeffersonville, Indiana USA.
Side 21
1
Første trinn: "Tro".
Nå, bygger du et hus, setter du opp stolpene dine og alt mulig annet. Broder Woods, og noen av disse snekkerne og entreprenører her kunne fortelle oss hvordan du bygger huset ditt. Skjønner? Men jeg skal fortelle deg hvordan å bygge ditt åndelige hus, hvor Gud kan bo. Han ønsker å bo i deg. Han ønsker å danne deg lik Seg Selv. Han ønsker at du skal bli reflektert, reflektere, rettere sagt, Hans Vesen. Dere vet, i gamle dager da de pleide å lage gull, før de fikk smelteren til å brenne det ut, pleide de å slå gullet ut, slå slagget ut, jernet og kobberet og slikt, ut, og fortsatte bare å slå, og snudde det over, og slå det. Indianerne gjør det nå, slår gull, og de slår det. Vet dere hvordan de kunne se at alt jernet var ute av det, og all skitten og slikt, og slagget var ute av det? Når den som slo kunne se sitt eget speilbilde, som et speil, i det. Det var rent og klart nok helt til det reflekterte den som slo. Det er slik Gud gjør det. Han tar gullet som Han har funnet på jorden, og Han slår det, ved den Hellige Ånd, snur det rundt, og rundt, og rundt, og slår det helt til (Han mottar) Han kan se Sitt speilbilde. [Broder Branham klappet i hendene sine flere ganger gjennom hele denne setningen—Red.] Og det er hva vi skulle gjøre, reflektere Guds Sønn. Og nå skulle vi gjøre Hans gjerning. Han sa: “Den som tror på Meg…” Johannes 14,7, “Den som tror på Meg, han skal også gjøre de gjerningene Jeg gjør.” Du begynner å reflektere Kristi gjerninger. Men så mange av oss prøver å gjøre Kristi gjerninger før refleksjonen av Kristus er i oss. Nå der er problemet. Vi finner ut at de tingene skjer. Dere vet det. Jeg vet det. Vi ser disse, som snubler langs veien. Vi finner skraphauger av forkynnere, av kristne, stablet langs veien, er fordi de ikke gikk inn i det riktig. Og det er derfor jeg er her denne morgenen, er for å prøve og lære denne lille menigheten, og meg selv, hvordan vi kan bli bostedet til den levende Gud. Hvor mange ønsker å bli det? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Bostedet til den levende Gud! Her er hva vi gjør nå. Hva er det første? Ha tro, og bli født på ny. Det legger fundamentet. Så, etter at vi legger fundamentet, for det andre så legger du til ditt fundament. “Legg til din tro,” sa Peter her. Legg til din…Først har du tro, så legger du dyd til din tro. Dette er den neste spalten. Først, støp fundamentet ditt, tro.
ET FULLKOMMENT MENNESKES SKIKKELSE
William Marrion Branham
14 oktober 1962 i Branham Tabernacle i Jeffersonville, Indiana USA.
Side 21
2
Andre trinn: "Dyd".
Deretter, til troen din, legg til dyd. Nå, akkurat her blir mange av oss slått ned. Ja, sir. Ja. 143 “Legg dyd til din tro.” Det betyr ikke bare å leve et jomfruelig liv, vet du, som en kvinne eller en mann, og så videre. Det har ingenting med det å gjøre.
Side 22
DET TALTE ORD Bibelen sier, vi leser over her i Lukas evangelium, hvor Det står, “Dyd gikk ut av Ham.” Er det riktig? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Hvis vi skal bli lik Ham, så, må vi ha dyd. Vi må ha det, for å bli lik Ham. Er den første sangen som jeg elsket, i—i salmene, en av de flotteste, var, Å Bli Lik Jesus. Vel, hvis jeg skal bli lik Jesus, må jeg ha dyd, og en passasje så at det kan gis videre fra meg til folket. Fordi, “Dyd gikk ut av Ham til folket.” Dyd! Og før du kan gi det ut, må du ha det først. Har du det ikke, vil det ikke komme ut. Det er ikke noe det kan komme ut av. Hva om noen prøvde å hente dyd ut av oss, og sjekken ville komme tilbake “uten dekning på konto”? Skjønner? Nei, nei, ikke noe der å hente fra, sjekken er avvist. Noen ser på deg som en kristen, og i morgen ser deg her ute og oppfører deg som en synder, ikke mye dyd som kan hentes fra det. Skjønner? Nettopp. Dyd må være inni oss. Og inntil vi får dyd…Så når vi får ekte dyd, kan vi legge det til vår tro. Det er den neste grunnmuren. Nå, først må du ha tro. Tro alene vil ikke gjøre det. Du må ha…Peter sa: “Legg så dyd til din tro.” Du må ha dyd, for å legge det til din tro. Nå, så, det kan godt være, grunnen til at du ikke har det, fordi mange menigheter i dag lærer at du ikke trenger å ha det, eller tiden for det er over. “De trenger ikke å ha det. Det eneste du trenger å gjøre er bare å bli medlem av menigheten. Ja, tiden er over.” Dyd, hvem som helst vet hva ordet dyd betyr, ser dere, og vi må ha det. Hvis dyd gikk ut fra Ham, for å helbrede kvinnen som var syk, forventer Han den samme dyden i Sin Menighet, fordi Han var vårt eksempel. Og hvis Han hadde dyd til å gi folket, forventer Han at vi har dyd å gi til folket. Og hva er dyd? Dyd er styrke, kraft. Noen av dem tror ikke engang på Guds kraft. De sier: “Det—det—det er over. Det eneste du må gjøre er bare å sette navnet ditt i boken, og bli dynket, eller overøst, eller døpt, eller hva mer. Og det er alt du må gjøre.” Men Peter sa her: “Legg til dyd.” Nå, Peter snakker om å bygge Guds Hus, skjønner, Guds Tempel, setter det i stand til en bolig. Og etter at du har dyd, må du ha…Etter at du har tro, må du ha dyd med den. Det stemmer. Ha dyd for hele verden. Jeg holdt en tale for omkring tjue år siden, tror jeg, over pastor. Herr Lilje. Liljen, pastoren. Tok det fra teksten der Jesus sier: “Se på liljene, hvordan de verken strever eller spinner. Likevel sier jeg dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet er smykket som en.”
Side 23
Se på liljen. Den kommer fra gjørmen langt der nede. Og hvert øyeblikk av dagen må den trekke fra jorden. Skjønner? Og hva gjør den med denne dyden som den trekker ut? Den gir det ut. Den er et vakkert syn for beundreren. Den åpner seg opp med honning, for at bien kan komme å få sin del. Klager ikke. Den har bare fått det, for å gi det ut. Hva om bien kom inn der; ingen dekning på konto, ingen honning? Den lille bien ville klø seg i hodet og si: “Hva slags lilje er dette?” Hvis en mann kommer, og prøver å finne frelse, går til menigheten som tror at miraklenes dager er over? Som Jack Coe en gang sa. Går inn i en restaurant, og tar en flott stor meny; begynner og lese nedover den, T-bone steiker og slikt. Sier: “Jeg tar en T-bone.” “Vel, det var for en forgangen tid. Vi har det ikke.” Kan like godt legge fra deg menyen og gå ut, skjønner, det stemmer, for de har ingenting å spise, allikevel. Så du kan like godt gå til en restaurant som har noe å spise. Og det åndelige mennesket, som vokser, trenger noe å spise på. Det er Guds Ord. Jeg tror hvert Ord av Det. Gud dekket har et bord hvor Guds hellige spiser, Han inviterer Sitt utvalgte folk, “Kom og spis.” Med Sin manna Han byr, fyller Han all vår trang, Åh, så herlig å alltid få spise med Jesus. Det stemmer. Ja, sir. Han har Det. Menigheten har Det, Menigheten til den levende Gud, som har blitt bygget opp inn i dette fullkomne mennesket, ved Kristi kunnskap. Nå, nå må du ha dyd. Jeg sa da, det første du vet, er det noen som elsker duften. Han er ikke egoistisk. Han dufter. Før han kan gi ut duft, må han ha det. Før han kan gi ut honning, må han ha det. Før han kan gi ut skjønnhet, må han ha det. Før du kan gi ut dyd, må du ha det. Så, legg til din tro, dyd. Amen. Skjønner? Vi kunne dvele ved det en lang tid, men tiden ville fly fra oss. Legger dyd til din tro. Nå, først er tro, så dyd.
ET FULLKOMMENT MENNESKES SKIKKELSE
William Marrion Branham
14 oktober 1962 i Branham Tabernacle i Jeffersonville, Indiana USA.
Side 23
3
Tredje trinn: "Skjønnsomhet".
Og så, for det tredje, legger du til kunnskap. Kunnskap, nå, det betyr ikke verdslig kunnskap, for det er dårskap for Gud; men kunnskap til å dømme, dømme (hva?) rett fra galt. Hvordan dømmer du det, da, hvis du har kristen kunnskap med din dyd og tro? Du dømmer om Ordet er rett eller galt. Og hvis du kan legge til side alle dine læresetninger, og all din vantro, alt som du hevder du har gjort, da har du kunnskap til å tro at Gud ikke kan lyve. “La hvert menneskes ord være løgn, men Mine være sannhet.” Skjønner? Nå får du kunnskap.
Side 24
Det er suveren kunnskap. Du trenger ikke ha fire grader i et eller annet college, eller noe slikt som det, for å ha det, for alle disse dydene er gitt til deg av Gud, til å plassere på fundamentet av din tro, slik at du kan komme til den fulle skikkelsen av et virkelig, levende menneske av Gud. Ja, sir. Legg til, legg til kunnskap, fordi, kunnskap om Hans Ord. Du må tro det på denne måten. Slik som, du bør tro i dag at… og akseptere det, at miraklenes tid ikke er over. Kunnskap om at det Gud sier, er Gud i stand til å utføre. Abraham trodde det. Og da han var hundre år gammel, tvilte han ikke på Guds løfte i vantro. Se hvor latterlig det Ordet så ut. Her er en mann, hundre år gammel, som ventet på en baby som skulle bli født inn i hans hjem, av en nitti år gammel kvinne. Skjønner? Nesten femti år forbi overgangsalderen, hadde levd med henne siden hun var en—en ung jente, eller i tenårene. Og her er han, hans livsstrøm var død. Og Sarahs morsliv var dødt. Og alt håp er ute, så langt det var håp. Men, likevel, mot håp, trodde han på håp, fordi han hadde kunnskap om at Gud var i stand til å holde alt som Han hadde lovet. Nå, når du får det slik som det, da legg det til din tro. Når du har fått sann dyd, legg det til din tro. Når du kan gå ut her på gaten, leve som en kristen, oppføre deg som en kristen, være en kristen, legg det til din tro. Når du har kunnskap… Du sier: “Vel, jeg vet nå ikke om dette Skriftstedet er helt riktig. Her er nå Apostlenes gjerninger 2,38, jeg vet ikke hvordan gå med det med Apostlenes gjerninger 28,19. Jeg gjør ikke det.” Ja vel. Ikke—ikke legg til noe, for du har ikke fått Det ennå. Skjønner? Hva skal du gjøre? Fordi, du ikke har fått kunnskap nok til å kjenne Gud, ennå, at Bibelen ikke motsier Seg Selv. La det være i fred. Ikke si noe mer om det. Skjønner? La det være i fred. Men når du kan se at Skriften ikke er motsigende, at du kan si det; og kan se, det, ved Guds åpenbaring, at hele Ordet er skrevet i mysterier, og bare Guds kunnskap kan åpenbare Det; da når du forstår og sier, understreker hvert Guds Ord med et “amen,” så legg det til din tro. Åh, du begynner å bli et ganske godt menneske akkurat nå. Skjønner? Du kommer oppover, ser dere. Med hva? Med tro, så med dyd, så kunnskap. Se hvordan det bygger dette mennesket? Du kan se at det er ingen—ingen måte å komme unna det på. Dette er måten å komme inn i Kristi fulle skikkelse på. Ja, sir. Å dømme, døm riktig. Døm om det er rett eller galt, å tro Guds Ord. Døm om det er rett eller galt, om jeg burde tjene en læresetning eller tjene Gud. Døm om det er rett eller galt, om jeg burde bli født på ny eller bli medlem av en menighet. Da
Side 25
begynner du. Døm rett, når predikanten sier: “Miraklenes tid er over.” Bibelen sier, “Jesus Kristus den samme i går, i dag, og for evig.” Nå hvilken skal du tro? Når du sier: “Jeg vil ta imot Gud.” Nå, du sier ikke det bare for å si: “Vel, jeg—jeg tar imot det,” bare fra ditt hjerte. Men, noe inni deg, din tro presser seg ut der. Der har du det. Din tro sier: “Jeg vet Han er den samme. Amen. Jeg har vært vitne til at Han er den samme. Det er ingenting som kan ta det vekk fra meg. Jeg vet at Han er virkelig.” Amen. Legg så det til din tro. Legg det ned på fundamentet. Kommer opp nå, kommer rett oppover mot Kongeriket. Kommet til et punkt nå. Ja vel. Nå, neste ting, predikanten vil fortelle deg, og mange mennesker sier: “Dis…Disse tingene som du leser i Bibelen, de var for en annen tid. Nå, jeg vil fortelle deg hvorfor. Fordi, vi trenger ikke disse tingene i dag. Vi trenger det ikke. Skjønner? Vi skulle ikke. Vi trenger ikke å praktisere disse tingene, Guddommelig helbredelse. Vi praktiserer ikke tungetale, i menigheten, for—for å holde menigheten vår i orden. Og vi gjør ikke dette.” Vi skal komme til det. Jeg har et Skriftsted skrevet ned her angående det, ser dere, om vi fremdeles skulle gjøre det eller ikke, nå. Men her sa han: “Jeg vet ikke. Vi burde ikke gjøre det i dag. Det eneste jeg mener vi burde gjøre, vi burde lære å snakke ordentlig fremfor forsamlingen. Vi burde gå og la en psykiater teste sinnet vårt, for å se om vi er i stand til å kunne presentere oss, om vår IQ er høy nok til å gjøre det, og—og så videre som det. Jeg tror…Og vi har de største forsamlinger. Vi bygger vår organisasjon.” Vi bygger ikke en organisasjon. Jeg er ikke her denne morgenen for å bygge en organisasjon. Kristus sendte meg aldri for å bygge organisasjon. Kristus sendte meg for å bygge individer til Jesu Kristi skikkelse, så de kan være krafthuset og bostedet til Ånden, ved Hans Ord. Ved Hans Ord, ser dere, å bygge opp individet til den posisjonen. Ikke bygge en organisasjon til en større denominasjon, men bygge individet til Guds sønner og døtre. Det er tanken. Skjønner? Legg til din tro, dyd; til din dyd, legg til kunnskap. Vel, nå kommer du til en plass. Når de nå begynner å si: “Vel, vi trenger ikke ta imot det i dag.” Dere må gjøre det. Det må være. Skriftene kan ikke lyve. “Og De er ikke gitt til egen tolkning,” sier Bibelen. Du må tro Det slik Det er skrevet Der. Skjønner? Du må ha disse tingene. Og den eneste måten du noensinne vil være i stand til å få dem på, er å ha Himmelskfødt kunnskap. Og Himmelskfødt kunnskap vil stadfeste Ordet. Skjønner?
Side 26
Du må tro, ikke late som du tror. Ingen av disse er påtatt tro, ser dere, hvis du prøver å si: “Jeg har det.” Ikke vær en svarttrost som setter påfuglfjær på deg selv, ser dere, for de vil falle rett ut. De har ikke vokst naturlig der inne. De er bare stukket inn. Jeg tenker på hvor David sa der, Salme 1, “Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann.” Du vet, det er en forskjell på å være plantet og være satt ned, stukket ned. Som det gamle eiketreet, det er plantet, det vever seg nedover og får et godt feste. En liten gammel pinne som stikkes ned der, du vet ikke hva som vil skje med den. Har ingen røtter. Den har ikke noe fundament. Skjønner? Det ligner noen mennesker som kommer fra et seminar eller noe, ser dere. Har ikke… “Vel, Doktor Den-og-den ordinerte meg til tjenesten.” Gjør ingen forskjell hva det var. Kristus fødte deg inn i det, ser dere, ser dere, ved din tro. Skjønner? Du er gjenfødt og født inn i det. Og så etter at du er født inn i det, er dette tingene som Han forventer at du legger til. Bare fortsett å legge dem til. Nå går vi hele veien ut. Det er en annen ting nå i denne kunnskapen, som vi kan snakke om, gudelig kunnskap. Skjønner? “Har Bibelen i dag mistet Sin mening?” Ser dere, de, mange mennesker forteller deg at, at Bibelen ikke akkurat mener det. Hvis Gud våker over meg, og irettesetter meg i min synd, og hvis jeg er en sønn av Gud, gjør Han det. Han gjør det samme med deg, sønner og [Tomt spor på lydbåndet—Red.] døtre. Når du gjør noe galt, korrigerer Han deg. Så hvis Gud er så nøye med deg, at Han våker over deg og korrigerer deg, hvor mye mer har Han Sitt Ord, som er ditt eksempel, som er Ham Selv! I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og…ble kjød, og tok bolig iblant oss,… Ordet er åpenbaringen av Jesus Kristus, Bibelen sier det, Kristus blir åpenbart i Sitt Ord. Og hvis Han har våket over deg da du brøt disse lovene, fordømmer Han deg for det, hvor mye mer har Han våket over Sin lov som fordømmer deg! Amen. Gå videre, gutt, ikke fortell meg de greiene! Jeg tror på ekte, Hellige Ånd kunnskap. Hellige Ånd kunnskap vil alltid understreke Ordet med “amen.” Når du har disse tingene som ser ut til å motsi seg selv, i Bibelen, setter du deg ned og studerer det, og i bønn slik. Og før du vet ordet av det, begynner den Hellige Ånd å bevege Seg inn. Etter en stund ser du det bindes sammen, og der har du det. Skjønner? Det er kunnskap.
Side 27
Noen av dem sier: “Vel, nå, Bibelen sier Han er den samme i går, i dag, og for evig.” Og kirken sier: “Til en viss grad, er Han den samme.” Hmh- hm! Hmh-hm! Du har trådt over grensen, rett der. Skjønner? Ja, sir. Nei, sir. Han er den samme. Ja, sir. “Jesus Kristus den samme i går, i dag, og for evig.” Det er ingen forandring i Ham, i det hele tatt. Han lever i Sin Menighet, gjør det samme. “En liten stund,” som jeg siterte for en stund siden, “en liten stund og verden ser Meg ikke lenger, men dere skal se Meg.” For, Han sa: “Jeg vil være med dere, endog i dere, inntil verdens ende.” Igjen, sa Han: “De gjerninger Jeg gjør skal også dere gjøre.” Igjen, sa Han: “Jeg vil være Vintreet. Dere vil være grenene.” Og grenen lever bare av Livet til Vintreet. Alt som er i Vintreet kommer ut gjennom grenen. Glory! Så, “Kristus den samme i går, i dag, og for evig.” Det produserer Livet til Herren Jesus Kristus. Amen. Kunnskap; ikke verdslig (den resonnerer). Alle slags verdslig kunnskap resonnerer. Skjønner? Men tro har ingen resonnering. Gud åpenbarer for deg at den-og-den tingen kommer til å skje, enhver vitenskapsmann i verden kunne si deg, “Det er motsatt. Det kan ikke skje.” Du tror det, allikevel. Skjønner? Ja, sir. Den resonnerer ikke. Bibelen sier, “Vi river ned resonneringer.” Du resonnerer ikke med tro. Tro har ingen resonnering. Tro vet hvor den står. Tro handler. Tro holder fast. Den kan ikke flytte seg. Ingenting kan flytte den. Jeg bryr meg ikke om hva som sier dette, det, annet. Den flytter seg ikke, det grann. Den står rett der, venter, venter, venter, venter. Gjør ingen forskjell. Den står rett der. Gud fortalte Noah at disse tingene skulle skje. Han trodde det. Skjønner? Gud fortalte Moses at disse tingene skulle skje. Han trodde det. Gud fortalte disiplene visse ting som skulle skje, “Gå opp der i pinsen og vent.” De ventet rett der. Ja, sir. Ja vel. Nå, kunnskap, nå, ikke verdslig kunnskap, men det er Himmelsk kunnskap. Og Himmelsk kunnskap, når Gud er kilden til all kunnskap, og Gud er Ordet, da, hvis du har fått Himmelsk kunnskap, tror du Ordet, og du resonnerer alt ved Ordet. Og denne skattesaken som menigheten har vært i, eller jeg har vært i. En av mennene, fortalte meg, en gang i en liten høring. Sa jeg sa… “De kunne ikke finne noe galt.” Og så begynte de å… Jeg sa: “Vel, da, hvis det ikke er noe galt, hvorfor lar dere meg ikke være i fred?” Skjønner? Skjønner? Og jeg fortsatte med, å fortelle ham om noen Skriftsteder.
Side 28
Han sa, kjempestor kar med en sigarett i hånden, han sa: “Herr Branham, jeg er en Bibelstudent.” Jeg sa: “Jeg er glad for å høre det.” Han sa: “Nå vil jeg vite hva denne overtroen, du tar penger for disse lommetørklærne du sender ut, den lille overtroen med å be over lommetørklær og sende dem ut, de ‘salvede dukene’, som du kaller dem, ‘duk.’” Han sa: “Så tar du penger for dem.” Jeg sa: “Nei, sir. Det koster ingen ting.” Og han sa: “Vel, med denne overtroen.” Jeg sa: “Du kaller det overtro, sir. Du fortalte meg for noen få øyeblikk siden at du var en Bibelstudent.” Han sa: “Jeg er.” Jeg sa: “Siter for meg Apostlenes gjerninger 19,11.” Kunnskap! Han fanget seg selv rett inn det, prøvde å forandre emnet. Jeg sa: “Da siter for meg Johannes 5,14.” Kunne ikke gjøre det. Jeg sa: “Jakob 5,14 da.” Han kunne ikke gjøre det. Jeg sa: “Kjenner du til Johannes 3,16?” Skjønner? Kunnskap, smart, verden! Men når… Han sa: “Men, herr Branham, du forsøker å dømme denne saken ved Bibelen. Vi dømmer det ved landets lover.” Jeg sa: “Sir, er ikke landets lover basert på Bibelen? Da er det rett.” Amen! Ja visst. Kunnskap; ikke verdslig. Åndelig kunnskap fra Ordet, vite hva Gud har sagt, gjøre hva Gud har sagt, det er riktig. Så hvis du har det og kan tro alle disse tingene, at Han er den samme i alle disse tingene som Ordet sier er sannhet, og du understreker alt sammen med et “amen.” Det er helt riktig. Legg det til din tro. Det er helt riktig. Ja. Hvis noen prøver å fortelle deg, at, “Bibelen har mistet sin kraft. Det finnes ikke noe slikt som dåpen i den Hellige Ånd.” Hmh-hm. Ikke legg til det. Det vil ikke fungere. Det vil falle av. Som å putte leire på en stein, det vil ikke vare. Det vil smuldre opp. Så forteller folk deg, “Bibelen kan ikke stoles på i dag. Vær du forsiktig nå. Ikke gå hen og tro det. Det kan ikke være sant.” Du har hørt det hele tiden. En liten frase, “Du kan ikke stole på Bibelen.” Vel, hvis—hvis du har det i ditt sinn, ikke—ikke prøv å legge til det, for det vil ikke fungere. Hele bygningen vil falle ned rett der. Den må bli murt sammen ved den Hellige Ånd. Jeg mener holdt sammen, mørtelen forsegler den. Og det samme som forsegler den…Du vet slik… En vulkanisert dekkslange varer alltid lengre enn bare en gammel påklistra lapp. Litt varme fester seg til en gammel
Side 29
lapp på et dekk, det neste som skjer, ved å la det dekket bli litt varmt, kjør litt fort, og det vil smelte av. Ja, sir. Skjønner? Og det er det som er i veien med mange mennesker i dag. De prøver å klistre kunnskapen sin på en verdslig kunnskap, med et litt gammelt verdslig lim, og, når prøvelsene kommer, “Vel, kanskje jeg tok feil.” Skjønner? Og lufta går ut, og du er flat i løpet av noen få minutter. All din roping og hopping opp og ned gjorde deg ikke noe godt. Folket ser at du er rett tilbake i den samme sølepytten igjen. Skjønner? Det er riktig. Men hvis du blir der med nok varme fra den Hellige Ånd, inntil det gjør deg og dekkslangen ett. Der er det. Du og dekkslangen blir ett. Når du blir der inntil du og et hvert Guds løfte blir ett, da legg det til din tro. Hvis ikke, så ikke legg det til i det hele tatt. Du sier: “Ordet kan ikke stoles på.” Ikke prøv å legge til det. Du sier: “Løftene her inne, om dåpen i den Hellige Ånd, var bare ment for de tolv apostlene,” som noen menigheter sier i dag, ikke prøv å legg til det. Det er der deres fundament er, helt smuldret opp. Skjønner? Som Ussias var, i går kveld, da han så fundamentet til denne mannen som han stolte på, helt smuldret opp, rammet av spedalskhet, det var ikke bra. Nå, “Bare for de tolv apostlene, bare de tolv apostlene.” Jeg var nede hos broder Wright…jeg tror de er der bak et sted. En kveld, var det en forkynner der nede, da jeg talte, fire eller fem predikanter sammen. Denne predikanten reiste seg og sa: “Nå, jeg ønsker å si dere noe kjære mennesker. Åh, jeg syns dere er fine mennesker.” Jeg sa, jeg fortalte noen, jeg sa: “Det er—det er en som sitter rett der. Følg med.” Så, Junior Jackson, bak der, var akkurat ferdig med å tale. Og han sa…talte over Guds nåde. Åh, du! Han var brennende, ventet. Han gikk opp der og han prøvde å forstå. “Nå, jeg ønsker å si at Herr Branham her, jeg sier dere, er en antikrist.” Og han la i vei slik, hele kvelden. Noen av predikantene begynte…Jeg sa: “Vent et øyeblikk. Nå, ikke si noe, brødre. Det er bare en av ham og en flokk av oss.” Jeg sa: “Bare la ham være i fred nå. Han hakket på meg.” Jeg ville ha det, selv, så inderlig, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Skjønner? Så, han sa: “Herr Branham er en antikrist,” og han fortsatte med å si alt vet dere, om. Han sa: “Han sa det, ‘En dåp i den Hellige Ånd.’” Sa: “Bibelen sier at det bare var tolv som fikk dåpen i den Hellige Ånd.” Snakket om Guddommelig helbredelse, “Bare de tolv apostlene hadde Guddommelig
Side 30
helbredelse.” Han sa: “Vi taler hvor Bibelen taler, og tier hvor Bibelen tier.” Jeg ventet inntil han hadde skravlet i vei der omtrent en halv time. Jeg sa: “Bare vent et øyeblikk. Jeg har skrevet ned så mye her,” jeg sa: “gi meg en sjanse til å svare på noen.” Og da jeg reiste meg, sa jeg: “Denne herren, han sa at han ‘talte hvor Bibelen talte,’ menigheten hans gjorde det, ‘og tiet hvor Den tiet.’ Dere er alle vitner. ‘Ja.’” Jeg sa: “Nå, han sa ‘Det var bare tolv som mottok den Hellige Ånd.’ Min Bibel sier det var hundre og tjue, det første skuddet.” Amen! Kast den typen kunnskap ut, ser du, det han prøvde på. Jeg sa: “Da antar jeg at Paulus ikke mottok den Hellige Ånd når han sa han gjorde det.” Skjønner? Jeg sa: “Nede i…Da Filip dro ned og forkynte til Samaritanerne. De hadde blitt døpt i Jesu Navn. Bare at, den Hellige Ånd hadde ikke kommet over dem. Og de sendte, og fikk Peter og Johannes, til å komme ned og legge hendene på dem, og den Hellige Ånd kom over dem. Jeg antar at det bare var de tolv?” Jeg sa: “I Apostlenes gjerninger 10,49, da Peter var på hustaket, og hadde sett visjonen om at de skulle dra opp til Kornelius. Mens Peter ennå talte disse ord, falt den Hellige Ånd på dem som hørte Ordet.” Jeg sa: “Bibelen taler fortsatt. Hvor er din menighet?” Den er tilbake i burde-være. Det stemmer. Skjønner? Jeg sa: “Guddommelig helbredelse, sier du, ‘Bare de tolv apostlene hadde Guddommelig helbredelse.’ Bibelen sier at Stefanus dro ned til Samaria og kastet ut djevler og helbredet syke, og der var stor glede i byen. Og han var ikke en av de tolv. Han var ikke en apostel. Han var en diakon.” Amen. Amen. Jeg sa: “Om Paulus ikke var en av de tolv som var på den øvre sal, og han hadde helbredelsens gave.” Jeg sa: “Bare se på helbredelsesgavene! Og nøyaktig, tretti år senere, var han fortsatt i Korint, og ordinerte helbredelsens gave inn i Kristi Legemet.” Åh, du! Nå, den slags kunnskap som du lærer ut av en aller annen bok, bør du kaste ut i søplekassa. Kom til denne kunnskapen. Når Gud sa: “Han er den samme i går, i dag, og for evig,” si: “Amen.” Ja, sir. Ja, sir. Ikke til de tolv; det er for alle. Når du får den slags av en-en tro, når din tro understreker det, hver bit, med et “amen,” da sier du, “Ja vel,” legg det til det. For det fjerde. Vi må skynde oss, for jeg er bare…Det føles bare så godt å stå her og snakke om det. Amen. [En broder sier: “Vi gleder oss over det.”—Red.] Ja. For det fjerde…Takk.
ET FULLKOMMENT MENNESKES SKIKKELSE
William Marrion Branham
14 oktober 1962 i Branham Tabernacle i Jeffersonville, Indiana USA.
Side 31
4
Fjerde trinn: "Avholdenhet".
Legg til “avholdenhet.” Åh, du! Vi har kommet til avholdenhet. Nå, du har hatt tro, først; må ha det, til å begynne med. Så legger du dyd til din tro, hvis det er den rette slags dyd. Så legger du til kunnskap, hvis det er den rette slags kunnskap. Nå skal du legge til avholdenhet. Avholdenhet betyr ikke, “slutt å drikke alkohol,” her, heller. Nei, nei. Avholdenhet betyr ikke avstå fra alkohol, ikke i dette tilfellet. Dette er Bibelsk avholdenhet, Hellig Ånds avholdenhet. Det er bare et av kjødets lyster, men vi snakker om Hellige Ånds avholdenhet. Det betyr, hvordan styre din tunge, ikke vær en sladrehank; hvordan styre ditt temperament, ikke fly i flint hver gang noen snakker grettent til deg. Åh, du! Å du, mange av oss kommer til å falle av før vi har begynt, vil vi ikke? Skjønner? Så lurer vi på hvorfor Gud ikke er i Sin Menighet, gjør mirakler og slikt som de pleide å gjøre. Ja, sir. Skjønner? Legg til disse tingene. Legg avholdenhet til det. Åh, avholdenhet, hvordan svare i vennlighet når noen i vrede snakker til deg. Noen sier: “Dere gjeng med holy-rollers der nede!” Ikke sprett opp og brett opp ermene dine nå. Skjønner? Ikke det. Men snakk med gudelig kjærlighet, avholdenhet, vennlighet. Er det slik dere ønsker å være? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Når du blir utskjelt, skjell ikke tilbake. La Ham være ditt eksempel. Når de sa, “Hvis Du er Guds Sønn, så gjør disse steiner om til brød,” Han kunne ha gjort det, og vist at Han var Gud. Men Han hadde avholdenhet. Når de kalte Ham, “Beelsebul,” sa Han, “Jeg tilgir dere for det.” Riktig? De dro håndfuller av skjegg fra Hans ansikt, og spyttet i Hans ansikt, og sa, “Kom ned fra korset!” Han sa: “Far, tilgi dem. De vet ikke engang hva de gjør.” Da, Han hadde gaven, visste Han alle ting, for i Ham var Guddommens fylde legemlig. De hadde sett Ham utføre mirakler, ved å fortelle folk hva som var galt med dem, og så videre som det. De puttet en fille rundt hodet hans slik, rundt øynene Hans, og slo Ham i hodet med en kjepp, og sa: “Profeter, si oss hvem som slo Deg. Da vil vi tro Deg.” Skjønner? Han hadde avholdenhet. Nå, hvis du har fått det på den måten, legg det til din tro. Hvis du fortsatt farer opp og er frekk, og bråker, og krangler, og holder på, hmh-hm, du har ikke fått noen…Du kan ikke legge til det, for det kan ikke legges til. Skjønner? Det vil ikke vulkaniseres. Du kan ikke ta et stykke av gummi, vet du, og vulkanisere den til et stykke av jern. Det vil bare ikke fungere. Nei, den må være fleksibel, akkurat som gummien er.
Side 32
Skjønner? Og når din tro og din avholdenhet blir den samme slags Hellig Ånds avholdenhet som Han hadde, så vil det vulkaniseres med Ham. Du er lagt til det. Når din dyd er lik Hans dyd, så vil det legges til det. Når din kunnskap er lik Hans kunnskap, “Jeg kommer for å gjøre Din vilje, Gud.” Skjønner? Med Faderens Ord, beseiret Han enhver djevel. Himmel og jord vil forgå, men Ordet vil ikke. Skjønner? Når du har den slags kunnskap, vil den vulkanisere med din tro. Når du har den rette slags avholdenhet, som Han hadde, vil den vulkanisere. Hvis du ikke har det, bare en menneskelagd halvveis, opp-blandet tro, eller avholdenhet, “Åh, jeg burde ha slått ham ned, men—men kanskje jeg ikke bør gjøre det, for de kunne sette navnet mitt i avisa om det.” Det er ikke den slags avholdenhet Han snakker om. Ikke prøv å legg til det. Det vil ikke fungere. Men når du virkelig kan, med vennlighet fra ditt hjerte, tilgi ethvert menneske, beholde roen, la det fare, ser dere, da vil det vulkanisere. Du kan legge det til din tro. Puh! Ikke underlig menigheten ikke strekker til. Er ikke det riktig? Ikke underlig. Jeg kunne si, “Omvend dere og bli døpt, sier Bibelen, i Jesu Kristi Navn.” Og en strikt treenighetsmann tror ikke det, sier, “Den gamle antikristen. Han er en Jesus Navn. Han er en Jesus Only.” Pass på, gutt, jeg vet ikke om din avholdenhet akkurat nå. Skjønner? Hvorfor kommer du ikke, og sier, “La oss tenke over dette sammen, broder Branham. Jeg ville like å høre Dette forklart”? Skjønner? Kom så ned og lytt til Det. Og så blir Det satt rett foran deg, og så går du bort; vi vil—vi vil komme til det om bare noen få øyeblikk, i “gudfryktighet,” ser dere. Men når du—når du farer opp, vil hive deg på enhver konklusjon, hmh-hm, det er—det er ikke det. Skjønner? Du har ikke fått Bibelsk avholdenhet ennå når du gjør det; hvordan svare tilbake. Så hvis du har alt det, kan du legge dette til din tro.
ET FULLKOMMENT MENNESKES SKIKKELSE
William Marrion Branham
14 oktober 1962 i Branham Tabernacle i Jeffersonville, Indiana USA.
Side 32
5
Femte trinn: ”Tålmod”.
Så, etter det, som det fjerde, trenger du å legge tålmodighet til din tro. Hvis du har tro, “virker den tålmodighet,” sier Bibelen. Skjønner? Så, dette er tålmodighet. Nå, det er den neste tingen som vil bygge denne skikkelsen. Du vet, Gud har ekte materiale i Sin Bygning. Se hvor utilstrekkelige vi er, bror, søster? Ser dere? Ser dere hvorfor, hvor vi er? Ja, sir. Skjønner? Vi har lovprisning, har roping og slikt, fordi vi har tro. Men når vi kommer ned til disse tingene her, kan ikke Gud bygge oss inn i den skikkelsen. Skjønner? Han kan ikke. Han kan ikke bygge oss opp til et slikt sted. Vi har alle disse andre tingene. Vi faller, glir fra det. Skjønner? Han kan ikke bygge Sin Menighet. Tålmodighet med hva? Hva slags tålmodighet? Det første, er å ha tålmodighet med Gud. Hvis du har fått virkelig,
Side 33
ekte tro, vil du ha virkelig ekte tålmodighet, fordi tro virker tålmodighet. Når Gud sier noe, tror du det. Det er alt. Du har tålmodighet. Sier: “Vel, jeg ba Ham i går kveld om å helbrede meg, og jeg er like syk denne morgenen.” Åh, du! Hvilken tålmodighet? Gud fortalte Abraham, og tjue-fem år senere var det ikke engang ett tegn. Han trodde det fortsatt. Han var tålmodig med Gud. Hmh-hm. Sett Ham alltid foran deg. La Ham være det neste veikryss. Du kan ikke gå forbi Ham, så bare hold Ham fremfor deg. “Han sa så, og det kommer til å skje.” Skjønner? Hold Ham fremfor deg. Det er riktig. Noah hadde tålmodighet. Ja. Noah hadde virkelig, gudelig tålmodighet. Gud sa: “Jeg kommer til å ødelegge denne verden med regn,” og Noah forkynte hundre og tjue år, om det. Massevis av tålmodighet. Ikke engang dugg falt fra Himmelen. Der var ingenting. Like så støvete som det alltid hadde vært, i hundre og tjue år, men han var tålmodig. Så, Gud prøver din tålmodighet. Det er riktig. Gud prøver dem. Etter at Han fortalte Noah, nå sa Han: “Noah, jeg vil du skal gå foran og gå inn i arken. Jeg kommer til å drive dyrene inn der, og Jeg—Jeg vil at du skal gå inn. Gå høyt ovenpå, nå, så du kan se ut, toppvinduet. Nå, vil jeg at du skal gå inn der. Jeg vil at du skal si til disse menneskene, ‘I morgen, kommer det til å skje, det som jeg har talt om i hundre og tjue år.’ Ja vel, gå du ned der og fortell dem.” Hva var det første tegnet? Noah gikk inn i arken. Var ikke noe regn. Noah gjorde seg klar, og fikk på seg regnjakka, og alt, så han kunne se ut, en gang iblant. Gjorde seg klar. Men den neste dag… Jeg tror han kan ha fortalt til familien sin, og svigerdøtrene sine og alle dem, sa: “Åh, du! I morgen kommer dere til å se noe dere aldri har sett. For, over hele himmelen, kommer det til å være mørkt. Og torden og lyn kommer til å finne sted. Guds store sverd kommer til å fare gjennom himmelen. Han kommer til å fordømme denne flokken med syndere som har forkastet oss, i disse hundre og tjue år. Bare følg med og se.” Skjønner? Noen av de halvveis troende, vet du, som henger rundt og aldri kommer inn, vet du. Du—du har dem fortsatt, vet du. Så de—de kom opp, og sier: “Vel, den gamle mannen kan ha rett, så vi vil dra opp og vente noen dager, eller vente noen få timer på morgenen, og se.” Neste dag, i stedet for en svart sky, her kom sola opp akkurat som den alltid gjorde. Noah kikket ut. Sa: “Hei, det er ingen skyer.”
Side 34
Den karen kom opp, sa: “Ah, jeg visste du var en av dem. Du vet, du holder deg omkring her oppe.” “Vel, unnskyld meg, sir. Ha-ha. Kanskje jeg—jeg—jeg bare, du vet, bare er begeistret, vet du. På en måte, ser du. Ha-ha-ha.” Men, Noah, han hadde tålmodighet. Sa: “Hvis det ikke kommer i dag, vil det være her i morgen.” Hvorfor? Gud sa så. “Når fortalte Han deg det, Noah?” “For hundre og tjue år siden. Jeg har kommet så langt, så jeg bare venter her nå.” Ser dere det? Etter en stund… Vi ser at, Gud har kommet så langt, venter på Menigheten, også, men Den vil være der. Vær ikke bekymret. Han lovet Det. Ventet hele denne tiden på en oppstandelse. Det kommer til å være en. Vær ikke bekymret. Gud lovet det. Bare vent tålmodig. Faller du i søvn, vil det ikke…Du tar deg kanskje en blund før det skjer, men du vil våkne opp på den tiden. Han lovet det, ser dere. En blund, ser dere, det vi kaller en dødens blund, vet dere. Det vi kaller døden, bare en liten blund, eller søvn i Kristus. Ikke noe slikt som å dø i Kristus. Liv og død eksisterer ikke sammen. Skjønner? Vi tar bare en blund, en blund som våre venner ikke kan kalle oss fra. Han er den Eneste som kan kalle. “Han skal kalle, og jeg skal svare Ham,” sa Job. Job har nå sovet i fire tusen år. Vær ikke bekymret. Han vil—han vil våkne opp. Vær ikke bekymret. Han venter fortsatt. Noah ventet. Den fjerde dagen gikk. Ikke noe regn. Det er helt i orden. Det kommer til å skje. Jeg kan høre fru Noah komme bort og si: “Far, er du si-…?” “Ikke snakk slik.” Han hadde tålmodighet, fordi han hadde tro. Ja, sir. Han hadde dyd. Han hadde kunnskap om at Gud hadde rett. Han hadde avholdenhet. Han for ikke opp, og sa: “Vel, jeg vet ikke hva det dreier seg om. Jeg har mistet all min popularitet der ute.” Nei, nei. “Folk bryr seg ikke om meg lenger. Jeg vil gå dit ut og starte helt, på nytt igjen.” Nei, nei. Han hadde tålmodighet. Gud lovet. Gud vil gjøre det. Gud vil gjøre det, fordi Gud sa det. Og jeg kan se sønnen hans komme bort, sier: “Pappa, du vet…” Strøk hånden sin over sitt lange grå hår, vet du. Og han var flere hundre år gammel, vet du, satt der. Sa: “Jeg vet du er en gammel patriark. Jeg—jeg elsker deg, pappa. Men kan det være mulig at du kan ha tatt ørlite grann feil?” “Åh, nei. Nei.” “Hvorfor?” “Gud sa så!”
Side 35
“Vel, pappa, dette er sjette dagen som vi sitter her oppe. Sitter her oppe i denne store, gamle, tørre arken som står rett her. Og den er smurt overalt, innsiden og utsiden. Og vi har bygget på den alle disse årene. Og du stod der oppe og talte, inntil du ble grå og skallet. Og her oppe er du nå, og prøver å si den-og-den slags ting. Og folket ler, og kaster råtne tomater og slikt mot siden av den. Se der hva du gjør. Men, du vet…” “Vær tålmodig, sønn.” “Er du sikker?” “Det vil regne!” Hans svigerdatter sa: “Far, du vet…” “Det vil regne!” “Men vi har i alle disse årene, ventet. Vi har forberedt oss. Og du fortalte oss at det ville regne, for en uke siden. Og vi er her inne, og dørene er helt lukket, og her er vi gående rundt her inne, og sola skinner like brennende som før.” “Men det vil regne!” “Hvordan vet du det?” “Gud sa så!” Nå blir vi på den måten, legg det til. Men hvis du ikke har det på den måten, ikke—ikke prøv å legg det til. Det vil ikke fungere. Det vil ikke fungere til helbredelse. Det vil ikke fungere til noe annet. Skjønner? Det må smelte sammen med det samme materialet som det er vulkanisert med. Det er riktig. Må legge det til. Tålmodighet med Guds løfte. Ja, sir. Noah trodde det. Og han hadde tålmodighet med Gud, hundre og tjue år. Moses, han hadde tålmodighet med Gud. Ja, sir. “Moses, Jeg har hørt ropet fra Mitt folk. Jeg har sett deres lidelse. Jeg kommer ned for å utfri dem. Jeg vil sende deg ned.” Og den lille kontrasten der mellom ham og Gud, og Gud viste ham Sin herlighet. Sa: “Her kommer jeg.” Med det samme han fikk se Guds herlighet, ser du, fikk han tro. Sa: “Hva er det du har i hånden, Moses?” Han sa: “En stav.” Han sa: “Kast den ned.” Den ble forvandlet til en slange. Han sa: “Åh, du!” Han begynte… Sa: “Ta den opp, Moses. Hvis jeg er i stand til å forvandle den til en slange, kan jeg forvandle den tilbake igjen.” Åh! [Broder Branham klapper i hendene tre ganger—Red.] Amen! Hvis Gud kan gi meg et naturlig liv, kan Han gi meg et åndelig Liv! Hvis Gud kunne gi meg den første fødselen, kan
Side 36
Han gi meg den andre Fødselen! Amen! Hvis Gud kan helbrede denne, ved Guddommelig helbredelse, kan Han reise den opp igjen til Sin herlighet, på den siste dag. Det er riktig. “Jeg kan kaste denne staven ned og forvandle den til en slange. Jeg kan forvandle den tilbake til en stav. Ta den opp i halen.” Moses bøyde seg ned og tok den. Der var den, en stav. Han begynte å legge til kunnskap der. Skjønner? “Hva er i veien med hånden din, nå, Moses?” “Ingenting.” “Legg den inn på brystet ditt.” “Ja vel. Hva med…” Hvit av spedalskhet. “O Herre, se på min hånd!” “Legg den tilbake på brystet ditt, Moses.” Han la den tilbake som dette, den ble akkurat som…Han begynte bare å legge dem til slik, så, ser dere. Ja, sir. Han gikk ned der. Og den første kontrasten…Han gikk ned der. Kom ut der og sa: “Herren Gud har sagt, ‘La mitt folk fare.’ Farao, jeg vil du skal vite dette. Jeg har kommet som Guds representant. Du må adlyde meg.” Farao sa: “Adlyde? Vet du hvem jeg er? Jeg er Farao. Adlyde deg, en slave?” Sa: “Du må adlyde meg, eller forgå. Du kan gjøre det du vil.” Hvorfor? Han visste hva han snakket om. Han hadde et oppdrag. Han var der nede. Han talte med Gud. Han hadde tro. Han visste hvor han stod. “Vil du at jeg skal adlyde deg? Kom deg ut herfra!” “Jeg vil vise deg.” “Vis meg et tegn.” Han kastet ned en stav; som forvandlet seg til en slange. “Nå,” sa han, “det simple trolldomstrikset! Kom her et øyeblikk. Kom her, Jannes, du og Jambres, kast ned stavene deres.” De kastet dem ned, og de ble forvandlet til en slange. Sa: “Nå, du simple ting, komme ned her til meg, en egypter, en farao av Egypt. Og du kommer ned her med noen av dine simple trolldoms triks, noe av ditt lureri,” du vet, tankeleser. Dere vet hva jeg mener. Jeg håper dere leser om det. “Mental tankeoverføring eller noe, ser du, ja, kommer ned her med noe av det.” Sa: “Vel, vi kan gjøre det samme du gjør.” Hvordan var Moses? Han sa ikke: “Åh, Herr Farao, jeg—jeg er lei meg, sir. Jeg skal bli din slave.” Nei, sir. Han stod rolig. Amen. Stå rett der. Gud sa, ikke noe tvil i hans hjerte, “Vær du stille. Jeg vil vise deg noe.” Når du har gjort nøyaktig hva Han sa du skulle gjøre, virker som det gikk galt; stå rolig, vær tålmodig.
Side 37
Moses sa: “Du vet, når jeg la på det fundamentet, var det tålmodighet som ble lagt oppå der, så jeg vil bare vente og se hva Gud vil gjøre.” Der var de gamle slangene, kravlet rundt, som freste, og hveste mot hverandre. Før du visste ordet av det, begynte Moses sin slange, “Jafs, jafs, jafs,” og jafset dem alle ned. Han hadde tålmodighet. De som venter på Herren, skal få ny kraft, De skal løfte vingene som en ørn. Er det riktig? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Skjønner? Ja. De løper og blir ikke trette, går og blir ikke svake. Ser dere, bare vent på Herren. Ha tålmodighet. Skjønner? Ja, sir. Så skulle Israel bli ført ut. De store kontrastene kom, og Moses ventet. Så kom han ut i ødemarken. Det er bare omkring en tre eller fire dagers reise. Det er bare førti miles fra der han krysset over, rett over hvor de krysset igjen. Men, Moses, i ødemarken, ventet førti år. Tålmodighet. [Broder Branham ler—Red.] Amen. Det er riktig. Han ventet førti år. Åh! Ja, sir. Og vi burde ha tålmodighet med hverandre, også. Skjønner? En gang…Vi blir—vi blir så utålmodige med hverandre. Vi tror vi må bli som Moses. Moses hadde tålmodighet med folket. Se, det var grunnen til at de ikke kunne gå over. Skjønner? Hvis du prøver å gjøre noe… Slik som, jeg har prøvd å formidle dette Budskapet til tabernakelet, for å se til at hvert medlem av tabernakelet blir Dette. Det er vanskelig å gjøre. Jeg har prøvd å ha tålmodighet; nå er det tretti-tre år. Skjønner? Ha tålmodighet. Kvinner klipper fortsatt håret sitt, fortsatt akkurat det samme. Men bare ha tålmodighet. Skjønner? Bare ha tålmodighet. Vent. Må det. Hvis du ikke har det, ikke prøv å bygge på dette her nede. Ha tålmodighet. Til og med en gang, da den opprørske flokken av mennesker var så utålmodige, fikk de Moses til å gjøre noe som var galt. Men, likevel, da det kom til et oppgjør, ble Gud lei av deres handlinger. Han sa: “Atskill deg, Moses. Jeg vil drepe hele flokken, og starte på nytt.” Han kastet seg selv i bresjen, og sa: “Gud, ikke gjør det.” Hva? Tålmodighet med folket som gjorde opprør mot ham. Jeg undrer på om vi kunne gjøre det? Hvis du ikke kan, ikke prøv å bygge på dette, fordi det—det forandrer seg ikke, vet du. Det er på den måten den første ble vulkanisert inn i denne, og
Side 38
det er på den måten hver og en av dem må bli vulkanisert. Hvis du ikke gjør, kommer du ikke til den skikkelsen av den levende Guds bosted, hvis du ikke har tålmodighet, tålmodighet, med hverandre. Ja vel. Hebreerbarna hadde tålmodighet. Ja visst, hadde de det. Gud hadde lovet dem, fortalte dem: “Ikke knel ned for noe slags avgudsbilde.” Men de hadde tålmodighet. Sa: “Vår Gud er mektig. Men, uansett, kommer vi ikke til å knele for avgudsbildet deres.” Tålmodighet, visste dette, at Gud ville reise ham opp igjen på den siste dag. Dette livet betyr ikke så mye, tross alt. Skjønner? Gud vil reise det opp igjen i de siste dager. Men når det kommer til å knele ned for et avgudsbilde, vil vi ikke gjøre det. Nå, vi vil gi Keiseren hva Keiserens er, men, når det kommer til at Keiseren kommer i konflikt med Gud, da er Gud først. “Gud sa: ‘Ikke knel ned for det avgudsbildet,’ og jeg vil ikke gjøre det. Vår Gud er mektig til å utfri oss. Hvis Han ikke gjør det, vil jeg ikke knele ned for avgudsbildet.” Sa: “Ja vel, der er ildovnen.” “Vel,” sa han, “åh, jeg antar, at det vil regne hardt i natt og slukke den helt ut.” Men gjorde det ikke. Fortsatt tålmodig. Neste morgen, da de ble ført ut foran retten, der satt Nebukadnesar. Han sa: “Ja vel, gutter, er dere klare til å hilse meg som deres konge?” “Ja visst. Leve evig, O konge.” “Knel nå ned for avgudsbildet mitt.” “Åh, nei.” “Vel, dere skal brenne opp. Dere er vise menn. Dere er smarte. Dere har vært til stor hjelp for oss. Dere har vært til velsignelse for vårt rike. Kan dere ikke forstå at jeg ikke vil gjøre dette? Men jeg har gjort en kunngjøring her, og den må bli fullbyrdet. Jeg ønsker ikke å kaste dere inn der. Åh, menn, hva er i veien med dere?” “Jeg vet det høres riktig ut. Men, vår Gud er mektig til å utfri oss. Men uansett…” Hadde tålmodighet. Begynte å gå opp rampen. Den ene så på den andre. “Det er helt i orden. Alt i orden.” Var tålmodige. Gikk ett trinn, Gud var ikke der. To trinn, Han var ikke der. Tre trinn, fire trinn, fem trinn, bare fortsatte videre, fortsatt var Han ikke der. Og han steg rett inn i ildovnen. De hadde tålmodighet. Men Han var der. Skjønner? Akkurat nok ild traff dem, til å brenne båndene av deres hender og føtter. Og så da han traff bunnen av hullet, var Han der. Skjønner? De hadde tålmodighet. Daniel på samme måte. Daniel hadde tålmodighet. Ja visst. Han kom ikke til å gi opp. Nei, sir. Hva gjorde han? Han åpnet
Side 39
de vinduene og ba, allikevel. Det var et krav fra Gud. Han hadde tålmodighet. Han ventet på Gud, visste at Gud var i stand til å holde Sitt Ord. De kastet ham i løvehulen, sa: “Vi skal la løvene spise deg opp.” Han sa: “Det er i orden.” Han hadde tålmodighet. Hvorfor? “Vel, jeg har ventet hele denne tiden, på Gud. Hvis jeg må vente noen få tusen år til, vil jeg oppstå igjen på den siste dag. Så, fikk tålmodighet, vent.” Paulus hadde tålmodighet. Så sannelig. Se hva Paulus måtte gjøre. Snakk om tålmodighet! Hva med pinsevennene? Så lenge som de fikk oppdraget, “Vent inntil,” ser dere, “vent inntil dere er iført Kraft.” Hvor lenge? De hadde ingen spørsmål, hvor lenge vil det ta? De hadde bare svaret, “Vent inntil.” De gikk opp dit og sa: “Ja vel, gutter, kanskje den Hellige Ånd vil komme over oss i løpet av femten minutter og vi kommer til å få vår tjeneste.” Femten minutter gikk, ingenting. En dag gikk, nei; to, tre, fire, fem, seks, syv. Noen av dem kan ha sagt: “Hei, tror dere ikke at vi allerede har fått Den?” “Nei, nei, nei, nei.” Det var det. Nei. Det stemmer. “Dere bør kommer ut, gutter.” Djevelen sa: “Dere—dere— dere vet dere allerede har fått det dere ønsker. Kom igjen, start tjenesten deres.” “Nei, nei, nei. Vi har ikke fått Den, ennå. Fordi, Han sa: ‘Det vil komme, det som ville skje i den siste tid: Med stammende lepper og på andre tungemål vil Jeg tale til dette folket, og dette er Hvilen som Jeg sa,’ skjønner, Jesaja 28,19.” Sa: “Dette er—dette er Den, dere—dere vil få Den når… Hvorfor, vi vil vite når Den kommer. Vi vil vite når Den kommer. Vi vil vite det, ‘Faderens Løfte,’” Der ventet han ni dager. Og så på den tiende dagen, “Vi var der.” De hadde tålmodighet, til å vente. Nå, hvis du har den slags tålmodighet, etter Gud har gitt deg et løfte og du ser det i Bibelen, “Det er mitt,” da vent. Så, hvis du har den slags tålmodighet, legg den til din tro. Og se hvor høyt du har kommet nå? Du har kommet langt her oppe nå. Ja vel. Urviseren har kommet langt rundt, også, har den ikke? Ja vel. Ja vel. Legg dette til din tro. Sett Ham alltid fremfor deg, husk, det var Han som lovet. Var ikke meg, som lovet. Var ikke pastor, som lovet, eller broder Neville. Det var ikke en annen forkynner, som lovet. Det var ikke en prest eller pave. Var ikke et menneske på jorden. Det var Gud som gav løftet, og Gud er i stand til å holde alt Han har lovet. Ja vel. Hvis du har den slags tro, å vite at Gud lovet det! Sier: “Broder Branham, jeg er syk. Jeg
Side 40
trenger helbredelse virkelig sterkt.” Ta imot det. Det er en gave som er gitt til deg, Ja, sir, hvis du kan tro. “Vel,” sier du, “jeg tror.” Da glem det. Det er alt. Det er helt over. Skjønner? Ha tålmodighet, hvis du har tålmodighet. Hvis du ikke har, smuldrer du vekk fra denne Bygningen her, ser du. Det vil rive resten av det ned, den ene tingen. Må ha det. Ikke legg til det, fordi, det vil ødelegge bygningen din hvis du ikke har tålmodighet, hvis du ikke har dyd å legge til din tro som du sier du har. Og hvis du ikke har noen tro, og prøver å sette dyd på den, vil det bryte ned troen din. Skjønner? Du sier: “Vel, nå, vent et øyeblikk. Kanskje alt dette er en misforståelse, allikevel. Kanskje Gud ikke er Gud. Kanskje det ikke finnes noen Gud.” Ser dere, det vil brekke den tingen helt i to. Skjønner? Men hvis du har ekte tro, da legg ekte dyd til den, så ekte kunnskap, så ekte avholdenhet, så ekte tålmodighet. Skjønner? Du beveger deg rett videre oppover linjen. Ja vel.
ET FULLKOMMENT MENNESKES SKIKKELSE
William Marrion Branham
14 oktober 1962 i Branham Tabernacle i Jeffersonville, Indiana USA.
Side 40
6
Sjette trinn: ”Gudfryktighet”.
Du beveger deg rett videre oppover linjen. Ja vel. For det femte, legg til gudfryktighet. Åh, du! Gudfryktighet skal legges til. Hva betyr gudfryktighet? Jeg kikket i fire eller fem ordbøker og kunne ikke engang finne hva det betydde. Til slutt, var jeg nede hos broder Jeffery der, og vi fant det i en—i en ordbok. Gudfryktighet betyr “å være lik Gud.” Åh, du! Etter du har fått tro, dyd, kunnskap, avholdenhet, tålmodighet, så bli lik Gud. Puh! Du sier: “Jeg kan ikke klare det, broder Branham.” Åh, jo, du kan. La meg bare få lese noen få Skriftsteder her for dere, bare et øyeblikk. Matteus 5,48. Vi vil ta dette og se hvordan det lyder, Matteus 5,48, og se om dere skal være lik Gud. Dere vet Bibelen sier, “Dere er guder.” Jesus sa det. Hvorfor? All dyden, alle de tingene som er i Gud, er i deg. Matteus 5,48, “Vær…” Jesus taler, i saligprisningene. Derfor skal dere være f-u-l-l-k-o-m-n-e, (Hva er det?) fullkomne, slik som deres Far…i himmelen er fullkommen. Du har kommet langt her oppe nå, før du blir spurt om å klare det. Alle disse tingene må bli lagt til først. Så når du kommer opp her, ber Han deg nå om å være fullkommen, gudfryktighet, Guds sønner og døtre. Det er riktig. Så mange ting jeg kunne sagt i den retningen! La oss slå opp i Efeserne 4, og finne ut her hva, i Efeserbrevet, står det om dette, også, om hvordan vi skulle— hvordan vi skulle gjøre. Efeserne, det 4. kapitlet, og begynne med det 12. verset. Efeserne 4, og begynner med det 12. verset. Ja vel. La oss begynne her oppe i det 11. verset. Og han gav noen til, apostler; og noen til, profeter;…
Side 41
Husker dere i går kveld? Ikke prøv å ta en annen manns tjeneste. Skjønner? …og noen til, evangelister; og noen til, pastorer… og noen til lærere; “For fullkommengjørelse av Gud”? Står det slik? [Forsamlingen sier: “Nei.”—Red.] Fullkommengjørelse av hva? [“De hellige.”] Hvem er de hellige? De helliggjorte. Amen. De som begynte her nede fra. … fullkommengjørelse av de hellige, til arbeide i tjenesten (Jesu Kristi tjeneste), til oppbyggelse av Kristi legeme, (til oppbyggelse, bygge Det opp, oppbyggelse): Inntil… Til vi alle kommer fram til troens enhet, og… kunnskapen om Guds Sønn, og til det fullkomne mennesket, til forvissning, (åh, du), til det mål av vekst som rommer Kristi fylde: “Fullkommen,” krever gudfryktighet. Du må legge til din tro, gudfryktighet. Ser dere, du starter her nede, med dyd. Så kommer du til kunnskap. Så kommer du til avholdenhet. Så kommer du til tålmodighet. Nå er du på gudfryktighet. Gudfryktighet! Åh, du! Tiden vår flyr av gårde. La oss se. Men dere vet hva gudfryktighet betyr. Dere har sunget denne sangen: Å bli lik Jesus, å bli lik Jesus, På jorden ønsker jeg å bli Ham lik; Gjennom hele livsreisen fra jorden til Herligheten Ber jeg bare om å bli Ham lik. Det er gudfryktighet. Når Han ble slått på den ene kinnet, vendte Han det andre til. Når Han ble snakket hardt til, snakket Han ikke. Han skjelte ikke tilbake. Skjønner? Gudelig, så alltid etter en ting, “Jeg gjør alltid det som behager Faderen.” Skjønner? Ja, sir. Alltid. Det er gudfryktighet. Skjønner? Etter at du har kommet fra her, til her, til her, til her, til her, til her, kommer du nå til Guds sønns fulle skikkelse. Men du må ha dette, pluss alt dette, og du kan ikke engang starte før du får dette. Husk nå svarttrosten med påfuglfjær. Ikke glem ham. Skjønner? Ikke prøv å legge det til før du faktisk er født på ny. Fordi, du, det vil ikke fungere, og du—du kan ikke få det til å fungere. Det vil komme til dette, eller dette her, det vil smuldre et eller annet sted. Men når du kommer ned her, en ekte gjenfødt due, da legger du ikke til noe. Det legges til deg, ser du, kommer videre opp, ja vel, kommer inn til fullkommenhet nå. Ja vel.
ET FULLKOMMENT MENNESKES SKIKKELSE
William Marrion Branham
14 oktober 1962 i Branham Tabernacle i Jeffersonville, Indiana USA.
Side 42
7
Det syvende trinn: ”Broderkjærlighet”
Bibelen sier her, legg til broder-kjærlighet…broder-kjærlighet. Nå, det er en bra en, rett her, den sjette, syv. Ja vel. Legg til broder-kjærlighet. Ja vel. Når vi kommer til det, broder-kjærlighet, sett deg selv i hans sted, i saken. Nå sier du… “Min bror syndet mot meg,” sa Peter. “Skal jeg tilgi ham,” han sa, “syv ganger om dagen?” Han sa: “Sytti ganger syv.” Skjønner? Broder-kjærlighet. Nå, du skjønner, hvis en broder er i dårlig humør, ikke vær utålmodig med ham. Skjønner? Nei. Skjønner? Vær vennlig mot ham. Gå, uansett. Noen sa, for ikke lenge siden, sa: “Hvordan kan du tro disse tingene slik du gjør, og fortsatt gå til Assemblies of God, og Oneness, og resten av dem?” Legg så til, ser dere, broder-kjærlighet. Skjønner? Skjønner? Håper, en dag, ser dere; tålmodig med ham, ser dere; behersket, utholdende med ham; kunnskap, til å forstå hva han tror, husk, det er i hans hjerte, hvor det er; dyd, i deg selv, å la det gå ut med vennlighet, mildhet, til ham; har tror på at en dag vil Gud bringe ham inn. Skjønner? Broder-kjærlighet, den syvende tingen. En, to, tre, fire, fem, seks, syv. [Broder Branham banker lett på tavla syv ganger—Red.] Ser dere, syvende tingen. Så, nå, kommer du. Det neste, da, legg til nestekjærlighet, som er kjærlighet. Det er toppsteinen. En av disse dager, i menigheten… Nå, vennligst, la det bli kjent på lydbåndet, og overalt ellers, at jeg ikke underviser dette som en doktrine, det jeg kommer til å si nå. Men jeg ønsker bare å vise dere det, ved Guds hjelp, hva det virkelig er, at, den første Bibelen Gud noen gang skrev var Dyrekretsen på himmelen. Den begynner med jomfruen. Den slutter med løven Leo. Og når jeg kommer inn i det Sjette og Syvende Segl, vil du finne ut, at når det andre Seglet ble åpnet, var Dyrekretsens tegn i cancerens posisjon, krysset fisk. Og det er cancerens tidsalder vi lever i nå, åpenbart. Og den neste tingen som Seglet rev av, Det åpenbarte løven Leo, Kristi andre Komme. Han kom, første gang, til jomfruen; Han kommer, neste gang, løven Leo. Jeg vil bringe dette til… Nå, jeg vet ikke om jeg får tid denne morgenen. Jeg vil gjøre det beste jeg kan, for å vise dere at disse trinnene er i pyramidene, helt nøyaktig, den andre Bibelen Gud skrev. Enok skrev dem, og la dem i pyramiden. Og den tredje, Gud er alltid fullkommengjort i tre, da gjorde Han Seg Selv Sitt Ord. Her, nå, husk, i pyramiden…Jeg tror mange av dere soldater og slikt var i Egypt. Det er ingen topp på pyramiden. Aldri vært. Skjebne-steinen fra Scone, og alt mulig annet som de har, men likevel…
Side 43
Hvis du har en dollarseddel i lomma di, ser du på dollarseddelen, vil du finne ut at, over på høyre side, har den en ørn med det amerikanske flagget. Og det står, seglet til “De forente stater.” På den andre siden, har den pyramiden, med en kjempestor toppstein og et menneskeøye. Det står på denne siden, “Det store seglet.” Vel, hvis dette er den store nasjonen, hvorfor er ikke dette store seglet nasjonens eget segl? Gud får dem til å vitne, uansett hvor de går. Jeg snakket med en doktor en gang, og han gav meg så ørene flagret, om Guddommelig helbredelse. Stod på gaten. Han sa: “Herr Branham, du bare forvirrer folk.” Sa: “Det finnes ingen helbredelse, bare gjennom legene.” Jeg snudde meg tilfeldigvis rundt, og så på tegnet han hadde på bilen, hadde den slangen på en påle. Jeg sa: “Du bør ta vekk det tegnet fra bilen din, da, fordi ditt eget tegn vitner om at Gud er en helbreder.” En virkelig lege tror det. Det er de kvakksalverne. Ja, sir. Slangen på pålen! Moses løftet opp slangen på en påle. Han sa: “Jeg er Herren som leger alle dine sykdommer.” Og de så på den slangen, for Guddommelig helbredelse. Og likevel vitner de imot det; selv om deres eget tegn vitner mot dem. Puh! Her, vår nasjon, sier de tingene de gjør, og gjør narr av disse tingene, og deres egne penger, deres valuta, vitner om at hele universets segl er Gud. Se det øyet som står der oppe over det, på dollarseddelen? Det er det store seglet. Den ble aldri satt på toppen av pyramiden. De kunne ikke forstå hvorfor. Toppsteinen ble forkastet, Hodet, Kristus. Men Den vil komme, en dag. Nå, å bygge, dyden…Å bygge dette monumentet, Å bygge denne skikkelsen, ser dere, begynner det med grunnsteinen; tro, dyd, kunnskap, avholdenhet, tålmodighet, gudfryktighet, broder-kjærlighet. Nå hva gjør det? Så venter de på Topp-steinen, som er kjærlighet, for Gud er kjærlighet. Og Han kontrollerer, og Han er styrken til alle disse tingene. Det stemmer. Ja, sir. Rett her inne, rett her inne, ser dere jeg har, i mellom, alle disse gjerningene her inne, og her kommer disse små bølgene. Hva er det? Den Hellige Ånd kommer ned, gjennom Kristus, ser dere. Hellige Ånd! Den Hellige Ånd er over alt dette, og sveiser dette sammen, bygger (en hva?) en fullkommen Menighet, for at Topp-steinen kan krone Den. Hva har det gjort igjen? Det er manifestert gjennom Syv Menighets-tider, og syv Menighets-budbærere. Begynte her tilbake. Hvor ble Menigheten først grunnlagt? Hvor ble Pinsemenigheten først grunnlagt? Av Paulus, i Efesus, stjernen til Efeser-tidsalderen, Efesus.
Side 44
Den andre Menighets-tiden var Smyrna. “Dyd.” Irenius, den store mannen som holdt frem evangeliet til Paulus. Neste Menighets-tid var Pergamum, som var Martin. Martin var den store mannen som holdt ut. Paulus, Irenius, Martin. Så i Tyatira kom Columba. Husker dere? Her er det, tegnet ut rett der. Columba. Etter Columba…Den Mørke Tidsalderen kom inn der. Så kom Sardes, som betyr død. Luther. Halleluja! Hva kom deretter? Hva kom så etter Sardes, Luther? Deretter kom Filadelfia. “Gudfryktighet.” Wesley, hellighet! “Den rettferdige skal leve ved tro,” sa Luther. Helliggjørelse ved Wesley. Så kom broder-kjærligheten inn, gjennom Laodikea. Og vi tror det mektige Budskapet til det andre kommet av Elias, i de siste dager, skal feie gjennom landet. Her er det, Syv Menighets-tider, syv trinn. Gud bygger Sin Menighet, er lik en person til et individ, til Seg Selv. Herligheten, Guds Kraft, kommer ned gjennom dette, og sveiser Det sammen. Derfor, de pinsevennene som utelater lutheranerne, og utelater wesleyanerne og slikt, vet ikke hva de snakker om. Du skjønner, de levde i denne delen av tempelet. Slik er det, noen mennesker kan komme opp så høyt og falle av. Men det er en ekte del av det, som fortsetter å gjøre slik at bygningen utvikler seg. “Jeg vil gjenopprette,” sier Herren. Husker dere Brudetreet? Husker dere talen over Brudetreet? De åt Det ned, men Han beskar det. De hadde denominelle grener; Han skar de bort. De reiste opp en annen menighet, denominelle grener; Han skar det bort. Men Treets hjerte fortsatte å gro. “Og i aftenstiden skal det bli Lys.” Skjønner? Det er når Kristus kommer, den Hellige Ånd. Jesus kommer ned og setter Seg Selv som Hodet for Menigheten da, og Han vil vekke til live denne Menigheten, som er Hans Eget Legeme. Der inne er Legemet. Og måten Gud forventer oss som et individ å vokse på, er måten Han har latt Sin Menighet vokse på. Hver Menighets-tid, blir Det én stor Menighet. Skjønner? Det ble ikke krevd av disse menneskene hva disse menneskene er. Dette ble ikke krevd hva dette var. Skjønner? Men Han brakte Sin Menighet opp på samme måte. Han brakte Sin—Sin Menighet opp på samme måte som Han bringer Sitt folk opp. Så Peter sier her, først, syv ting; tro, dyd, (ser dere, kommer opp), kunnskap, avholdenhet, tålmodighet, gudfryktighet, broder-kjærlighet, legg til broder-kjærlighet, og deretter Guds kjærlighet. Den Hellige Ånd, Kristus i personen av den Hellige Ånd, kommer over deg, i den sanne dåpen i
Side 45
den Hellige Ånd, og du får alle disse dydene forseglet i deg. Da, lever Gud i et Tabernakel, kalt Bygningen, det levende Tabernakelet som bosted for den levende Gud. Når en mann har disse slags ting, da kommer den Hellige Ånd over ham. Uansett, du kan tale i tunger, du kan etterligne enhver gave som Gud har. Du kan gjøre det. Men før disse dydene her går inn i deg, er du fortsatt utenfor det virkelige, sanne troens fundament. Men når disse dydene vokser inn, og du har lagt det til det, da er du et levende monument. Du er et levende, idol i bevegelse. Men, du vet, hedningene, de faller ned foran et idol, fantasi-gud. Og de innbiller seg at den fantasiguden taler tilbake til dem. Det er hedenskap. Det er roman-isme. De kneler foran alle slags helgener og alt annet. Og de har sankt Cecelia, en hus-gud, og så mange forskjellige ting som det. De kneler ned for det, og innbiller seg faktisk at de tror det. Hvilket—hvilket bilde det er, på den sanne levende Gud. Men når vi, ikke på en innbilt måte, men kneler ned for en levende Gud, en levende dyd, en levende kunnskap, en levende tålmodighet, en levende gudfryktighet, en levende Kraft som kommer fra en levende Gud, gjør et levende menneske til en levende avbildning i Guds skikkelse. Hva gjør han? De samme tingene som Jesus gjorde; vandrer på samme måte som Han vandret, gjør de samme ting Han gjorde. Fordi, det er ikke en innbilt ting. Det er en virkelighet som beviser. Ser dere hva jeg mener? Ser dere hvordan disse dydene, disse byggematerialene, samstemmer med Menighets-budbærerne, med Menighets-tidene? Nå, en av disse dagene, skal vi ta hver enkelt av disse ordene, og studere dem, og vise at det beviser det. Det går alt sammen i hverandre. Ja visst. Skjønner? Åh, du! Hvor vidunderlig det er, ser dere, å se hva det—hva det gjør. Nå, det er Huset som Gud bor i; ikke en bygning med en stor klokke på toppen av den, og et høyt kirketårn. Skjønner? “Men et Legeme har Du forberedt for Meg,” et Legeme som Gud kan bo i, Gud kan vandre i, Gud kan se i, Gud kan snakke i, Gud kan arbeide i. Amen! Et levende Guds redskap, Gud går på to føtter, i deg. Glory! “Den rettferdiges fottrinn er bestemt av Gud,” Gud vandrer i deg. “For dere er skrevne brev, lest av alle mennesker.” Og hvis Livet som var i Kristus er i deg, vil du bære det Livet som Kristus bar. Som jeg alltid har sagt. Ta sevjen ut av et ferskentre, og hvis du kunne overføre den, ved en overføring, inn i et epletre, ville epletreet bære ferskener. Ja visst. Så visst ville den. Uansett hvordan grenene ser ut, har den epletresevje i seg, ser dere, eller hva enn slags tre det er. Skjønner? Ta livet ut av epletreet, ta det helt ut, og gi det en—en sevje-overføring, og
Side 46
tapp fra ferskentreet over inn i epletreet. Hva skjer? Det vil aldri bære ferskener mer. Skjønner? Nei, sir. Det vil det ikke. Hvis livet i ferskentreet kommer inn i epletreet, rettere sagt, vil det ikke bære epler noe mer. Det vil bære ferskener, ser der, ser dere, fordi det har livet i seg. Vel, ta oss, ingenting annet enn et villgresskar, en tomsing, ser dere, og det er ingenting med oss, for vi er alle døde i synd og overtredelser. Vi er alle i en slik tilstand. Og så kan vi, selv, bøye oss i støvet, gi oss selv opp, inntil Gud tar Sin overføringskanyle, Jesu Kristi Navn, for, “Det er intet annet Navn under Himmelen som mennesker kan bli frelst ved,” og overfører Kristi Liv inn i oss. Da har vi denne slags tro, troen som Kristus hadde. Og Kristi tro var ikke basert på de fariseerne, eller saddukeerne, eller i deres gryter, kjeler, og kar, og deres vasking. Den var basert på Guds Ord, amen, så mye, inntil Kristus var Ordet, Ordet ble kjød. Og så når vi kan bli så gjennomsyret av Hans Kraft, at vi dør til vår egen tenkning, og vår tro blir en ekte tro, halleluja, da er Kristi Liv overført inn i oss. Vi blir Guds levende skapninger, et bosted hvor den Hellige Ånd kan sende Sine strålende velsignelser ned gjennom der, og vi er i Kristi skikkelse. Jesus sa: “Er det ikke skrevet? Dere fordømte Meg, sa: ‘Jeg er Guds Sønn.’ Er det ikke skrevet, at, ‘Dere er guder.’ Sier ikke deres egen lov det?” Slik som Moses, slik som Elias, slik som de profetene som levde så nær Gud, inntil Gud bare overførte Seg Selv rett inn i dem. Og de talte, ikke dem selv, men Gud. “Vær ikke bekymret for hva dere skal si, for det er ikke dere som taler. Det er Faderen som bor i dere; Han er den som taler.” Hans Ord er ikke hans egne, for, hans liv, han er død. Hvis du dør, tar du blodet ut av en mann, du balsamerer ham. Problemet med dette er, at mange av dem aldri ble balsamert. Tar du blodet ut av mannen, er han død. Så det eneste du må gjøre er å tømme et annet blod tilbake i ham; han kommer til å leve igjen. Du tok blodet hans ut. Og nå har vi tømt inn Jesu Kristi Blod, ser dere, og det bringer Jesu Kristi tro, Jesu Kristi dyd, Jesu Kristi kunnskap, Jesu Kristi avholdenhet, Jesu Kristi tålmodighet, Jesu Kristi gudfryktighet, Jesu Kristi broder-kjærlighet, og Guds kjærlighet, som er Jesus Kristus. Han er Hodet og kontrollerer deg. Og føttene dine er fundamentet, tro. Amen! Kontrollert av Hodet, tar det…?…Der har vi det. Der er Guds fullkomne menneske, når han har disse dydene. Så, Gud, fremstiller Sin Menighet som en Brud, en kvinne. Gud fremstiller Sin Menighet som en Brud. Og slik fører Han frem ethvert individ til å være Hans sønn, for å være i den Bruden, slik Har han også ført Bruden frem gjennom
Side 47
disse tidsaldrene, [Broder Branham banker lett på tavla syv ganger—Red.] inntil Han fører denne ene fullstendig-gjorte Menigheten inn i dette. Føttene mine beveger seg. Hvorfor? Fordi hodet mitt sier det. Nå, det kan ikke bevege seg som hånda mi, fordi det er føttene mine. Luther kan ikke gjøre de tingene vi gjorde, heller ikke metodistene, fordi de var noe annet. Skjønner? Føttene beveger seg fordi hodet sier det. Og hodet sier aldri: “Nå, føtter, bli hender. Øre, bli øyne.” Skjønner? Men, i hver tidsalder, har Gud plassert disse tingene inn i Sin Menighet, og tatt det som mønster ved å vise at hvert individ har disse, har disse egenskapene. Og Denne skapningen, når den er fullstendig, er Guds Menighet som går i Bortrykkelsen. Og denne skapningen, og fullstendig, er en Guds tjener, i Guds Menighet, som går i Bortrykkelsen. Glory! Ser dere hva jeg mener? Der har vi det. Der er det fullstendige. Her kom en mann, Paulus, og la fundamentet. Irenius begynte å støpe dette inn i det. Den neste støpte dette. Den neste støpte dette. Neste det, og det, og det, og videre ned inntil det kommer til den siste tidsalderen. Men hva er det? Det er den samme Ånd. Den samme ånd som bor i meg, sier: “Hender, strekk dere ut etter den esken.” Den samme ånd sier: “Føtter, gå et steg.” Skjønner dere hva jeg mener? Da, blir hele ditt livs skikkelse styrt og kontrollert av disse tingene, men det kan ikke bli fullstendig kontrollert før det fullstendig har disse egenskapene. Har dere noen gang hørt dette? La meg nå fortelle dere dette. Og vær virkelig…Legg dette på ditt lyttende øre. Skjønner? En kjede er sterkest i det svakeste leddet. Det stemmer. Den er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Uansett hvor sterkt disse er bygd opp, dette er bygd opp; hvis den har et svakt ledd, er det der den brekker. Og den er ikke sterkere enn det svakeste leddet. [Broder Branham refererer til sin tavletegning—Red.] Nå hvis du har, du sier du har dette, dette, dette, og du ikke har dette, er det der den vil brekke. Hvis du har dette, og ikke har det, vil den brekke rett der. Du har dette, og ikke har det, vil den brekke. Dette, og ikke har dette, vil den brekke. Dette, og ikke har dette, vil den brekke. Skjønner? Og hvis du ikke…Kan ikke ha dette uten å ha dette. Så når du overgir hele ditt vesen, da vil den Hellige Ånd bare strømme gjennom deg, i disse dydene, da er du et levende tabernakel. Da ser folk det og sier: “Det er en mann full av dyd, kunnskap (han tror Ordet), avholdenhet, tålmodighet, gudfryktighet, broderkjærlighet, full av den Hellige Ånds
Side 48
kjærlighet. Ser dere, der er han, og går omkring.” Hva er det? En skikkelse som de vantroende kan se på og si: “Der er en kristen. Der er en mann, eller en kvinne, som vet hva de snakker om. Du har aldri sett en vennligere, elskverdig, gudelig person.” Du er forseglet. Et segl vises på begge sider. Om du går eller kommer, ser du seglet på akkurat samme måte. Der ser du. Skjønner? Når en mann eller kvinne har dette, da kommer Topp-steinen ned og forsegler dem inn i Guds Rike, som er den Hellige Ånd. Så Ordet, som kommer Her fra, og manifesterer Seg Selv gjennom hver og en av disse skikkelsene, ser dere, og gjør denne fullstendige Skikkelsen til et Tabernakel for den levende Gud, et vandrende, levende eksempel på kristendom. Det Kristus var, er disse menneskene, fordi Hans Liv er her inne. De er i Kristus. Og deres liv er døde og gjemt i Kristus, gjennom Gud, og forseglet der inne ved den Hellige Ånd. Første Korinterbrev 12. Det stemmer. Skjønner? Du regner deg selv som død, da er du født av tro. Så blir dyd og disse andre tingene lagt til deg inntil du er et fullkomment, levende bilde av Gud. Er det vidunderlig? [Forsamlingen sier: “Amen.”—Red.] Og så har Gud, gjennom det, også brakt Syv Menighets-tider, for å vise de syv trinnene som Han brakte, bygger Sitt individ inn i Sitt bilde, Han har bygget en fullstendig Menighet i Sitt bilde. Og i oppstandelsen, vil dette fullstendige Legemet bli reist opp for å leve med Ham for evig, fordi det er en Brud. Skjønner? Så det tar sin del i hver tidsalder, hver tidsalder som kommer. Og det blir krevd mer, husk. Husk hva Paulus sa over her i Hebreerne 11? La meg bare lese noe for dere før vi avslutter her, bare et øyeblikk. Og så dere…Det på en måte gjør at man føler seg litt underlig når jeg…alltid, når jeg leser dette. Jeg skal finne Hebreerne 11, og jeg skal begynne med det 32. verset. Hva mer, hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle dere om Gideon,… Barak, og…Samson, og…Jefta;…David…og Samuel,…om profetene: Ved tro beseiret de kongeriker, utøvde rettferdighet, fikk løftet oppfylt, stoppet gapet på løver, Slokket sterk ild, unnslapp sverdets egg, ble gjort sterke etter svakhet, ble tapre i flukt, drev på… fremmedes hærer. Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse:… andre gikk gjennom plager, ble plaget, uten å ta imot befrielse; for at de kunne oppnå en bedre oppstandelse:
Side 49
Langt her nede. Skjønner? [Broder Branham refererer til sin tavletegning—Red.] Ja vel. Og andre hadde prøvelser…grusom spott… hudstryket, ja, med…lenker…fengsel: De ble steinet, de ble saget i stykker, de ble fristet, de ble slått i hjel med…sverdene: de flakket omkring i saueskinn og geiteskinn; de led nød, og ble plaget, og pint; (Og verden er dem ikke verd:)… Se, i parentesen der, dere så i Bibelen deres. …De flakket omkring i ørkener, og i fjellene, og i huler og i jordens grotter. …alle disse, fikk et godt vitnesbyrd ved troen,… Her ! [Broder Branham refererer til sin tavletegning—Red.] …godt vitnesbyrd ved troen, fikk de ikke se løftet: (Skjønner?) Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for vår skyld, for at de ikke skulle bli gjort fullkomne uten oss. Får dere tak i det? Disse menneskene som døde, her inne, er avhengige av og venter på oss. Så, denne Menigheten må komme til fullkommenhet, for å kunne bringe oppstandelsen. Og de er under, sjeler under alteret, og venter på at denne Menigheten skal komme til Sin fullkommenhet, det når Kristus kommer. Og denne Menigheten, ser dere, blir mindre, i mindretall. [Broder Branham refererer til sin tavletegning—Red.] Det er en hel del skarpere enn det, og ønsker bare å skrive det veikrysset der, ser dere. Det har kommet opp til en nålespiss. Inntil, Menigheten, i mindretall, må komme inn i en stilling inntil det er den samme slags tjeneste som denne forlot, fordi, når denne Toppsteinen kommer tilbake… Den har noe lite lommelignende her, hvor den kommer til å sitte rett inn der, på den vanlige pyramiden. Det er ikke bare en topp som sitter på toppen. Det er en liten flens, og den må sitte der, fordi den får vannet til å prelle av. Og når den kommer, må denne Menigheten være finslipt. Alle disse, resten av steinene i pyramiden, ligger så perfekt at du ikke engang kan stikke et barberblad imellom dem, veier masse tonn, som ligger der. Hvordan de fikk dem opp, vet de ikke. Men de ble bygget. Og her oppe, når Toppen av pyramiden kommer, pyramiden Selv, må Kristi Legeme være finslipt. Ikke bare en eller annen trossetning eller doktrine, eller noe annet vi
Sid 50
har gått igjennom. Det må være så fullkomment lik Kristus, så, når Han kommer, vil Han og den tjenesten passe helt nøyaktig sammen. Skjønner? Så vil Bortrykkelsen komme, reisen Hjem.