Lammet står på Offeralteret, for å gjenløse... Når den siste er gjenløst, så kommer Han frem og krever de Han døde for.
Side 15:
Da ble Gud selv en Slektning ved å ta på seg en menneskekropp gjennom jomfrufødselen. Og Han utgytte Sitt Blod. Det var ikke en jødes blod. Det var ikke en hednings blod. Det var Guds Blod. Skjønner? Bibelen sier: “Vi er frelst gjennom Guds Blod.” Barnet tar farens blod. Vi vet det. Noe i hannkjønnet produserer hemoglobinet. Så vi ser, slik høna legger egget; hun kan legge et egg, men hvis hanen eller maken ikke har
Side 16:
vært sammen med henne, vil det ikke klekkes ut. Det er ikke befruktet. Kvinnen er bare inkubatoren som bærer egget. Men egget kommer…Kimen kommer fra mannen. 132 Og i dette tilfellet var mannen Gud Selv. Det er hvordan jeg sier, hvordan opp er ned, og—og stort er lite. Gud var så stor at Han ble, til og med dannet Seg Selv i en slik bitteliten ting, til en bitteliten kime i en jomfrus morsliv. Og rundt der utviklet Han cellene og Blodet. Og ble født og oppdratt på jorden. Og fra den slags begynnelse, ubesmittet, ikke noe seksuelt begjær i det i det hele tatt. Og så gav Han dette Blodet, fordi Han ble en slektning av oss. Og Han var Slektningsgjenløseren. Og Han utgytte dette Blodet frivillig. Han måtte ikke ha gjort det. Han gav Det frivillig, for å gjenløse. Så går Han opp på Guds alter, og venter der, mens Gud holder Gjenløsningens Bok i Sine hender. Og det blodige Lammet står på offeralteret. Der er Lammet, for å gjenløse, gå i mellom. Så hvordan våger noen å si at Maria eller Josef eller noen annen dødelig kunne være en—en mellommann! Du kan ikke gå i mellom med mindre det er Blod der. Ja visst. “Det er én Mellommann mellom Gud og mennesket, og det er Kristus Jesus.” Det er hva Skriften sier. Der står Han, og inntil den siste sjel har blitt gjenløst; og da kommer Han frem for å kreve det Han har gjenløst. Å, hvilken—hvilken vidunderlig Far Han er!
