Ropte med høy Røst at, Tiden
skal ikke være mer
"Det fjerde segl"
Side 6-7:
Ned
kommer Kristus, du ser Ham i det tiende kapitlet av Åpenbaringen; setter én fot
på land, den andre på havet; regnbue over Hans hode, øyne som…og føtter som
ild, og så videre; løfter opp Sin hånd, og sverger ved Ham som lever i all
evighet, på Tronen, at, “Tiden skal ikke være mer.” Og når Han avlegger denne
eden, taler Syv Tordener med sine røster. Og skribenten, som, da Johannes
ble tatt opp, skulle skrive det han så. Han begynte å skrive ned. Han sa: “Ikke
skriv Det.” Fordi…“Ikke skriv Det.” Det er en u-…Han sa: “Forsegl Det.” I hva?
“Forsegl. Ikke si Det.” Ser dere, Det skal bli åpenbart, men Det er ikke engang
skrevet i Ordet. Og så da Han begynte å åpne Seglene, finner vi ut, at de
var helt satt ut. Skjønner? Da Han åpnet det Første Segl, tenkte han, “Nå, her
vil Det si: ‘Og det vil skje at så-og-så tar tronen, og den vil gjøre dette, og
denne vil gjøre det.’” Men da det kom, var det en hvit hest, ridende, og
en rytter på den. Vel, “Han hadde en bue i hånden; og det ble gitt ham en
krone, etter en stund,” sa han. Det er alt. Og Lammet gikk tilbake igjen
og brøt et nytt Segl, og her dro det ut en svart…en rytter på en rød hest. “Og
han hadde et…gitt et—et sverd; og han skulle føre krig; og ble gitt stor makt,
og ta freden bort fra jorden, og drepe hverandre.” Det var en slags…fortsatt en
mystisk ting (var det ikke?), da Han åpnet Det opp. Og fortsetter så, og
sier, “I tiden rett før disse Syv Tordener, blir alle disse hemmelighetene her
åpenbart.”
