Ropte med høy Røst at, Tiden skal ikke være mer
"Det fjerde segl"
Side 6-7:
Ned kommer Kristus, du ser Ham i det tiende kapitlet av Åpenbaringen; setter én fot på land, den andre på havet; regnbue over Hans hode, øyne som…og føtter som ild, og så videre; løfter opp Sin hånd, og sverger ved Ham som lever i all evighet, på Tronen, at, “Tiden skal ikke være mer.” Og når Han avlegger denne eden, taler Syv Tordener med sine røster. Og skribenten, som, da Johannes ble tatt opp, skulle skrive det han så. Han begynte å skrive ned. Han sa: “Ikke skriv Det.” Fordi…“Ikke skriv Det.” Det er en u-…Han sa: “Forsegl Det.” I hva? “Forsegl. Ikke si Det.” Ser dere, Det skal bli åpenbart, men Det er ikke engang skrevet i Ordet. Og så da Han begynte å åpne Seglene, finner vi ut, at de var helt satt ut. Skjønner? Da Han åpnet det Første Segl, tenkte han, “Nå, her vil Det si: ‘Og det vil skje at så-og-så tar tronen, og den vil gjøre dette, og denne vil gjøre det.’” Men da det kom, var det en hvit hest, ridende, og en rytter på den. Vel, “Han hadde en bue i hånden; og det ble gitt ham en krone, etter en stund,” sa han. Det er alt. Og Lammet gikk tilbake igjen og brøt et nytt Segl, og her dro det ut en svart…en rytter på en rød hest. “Og han hadde et…gitt et—et sverd; og han skulle føre krig; og ble gitt stor makt, og ta freden bort fra jorden, og drepe hverandre.” Det var en slags…fortsatt en mystisk ting (var det ikke?), da Han åpnet Det opp. Og fortsetter så, og sier, “I tiden rett før disse Syv Tordener, blir alle disse hemmelighetene her åpenbart.”