Hvis en kvinne gjør noe galt med en gift mann, og omvender seg og gjør det rett med sin mann ifølge Skriften, trenger hun å gå til den andre mannens hustru selv om hun ikke vet noe om det; eller er det mannens plikt å fortelle henne først, eller er det nødvendig at hun blir såret? Hvor langt skal vi gå i dette når alt er over og forbi, og når vennskap er involvert?
Side 16:
Vel, min kjære søster, det er bare en ting du har gjort som er rett. Du var involvert, antar jeg, eller noen som du kjenner var involvert i en gal handling, at du tok en annen kvinnes ledsager og hadde et forhold med ham. Da du gjorde det, så var det der du falt fra nåden. Så omvendte du deg, og du kunne ikke omvende deg før du gikk tilbake til denne mannen og gjorde det rett. Du blir nødt til å ta med deg din egen mann og gå til den mannen, som du gjorde. Det var tingen du skulle gjøre; det er Skriften. En dame rett her fra Louisville, kom til meg for ikke lenge siden. Hun er en ung kvinne. Hun løp med en mann, og hun vet at hun gjorde galt. Og hun forlot byen og reiste til en annen by langt bort, og forandret sitt navn, og bodde sammen med noen mennesker. Og denne mannen fulgte henne og fortalte henne da han kom dit, at han hadde beviser mot henne. Hun måtte fortsatt være en samboer med ham, ellers ville han fortelle det. (Og da hun var der, ble hun gift med en fin Kristen mann.) Og denne mannen sa, at hvis hun ikke gjorde som han sa, så truet han henne med at han ville få hele greia til å eksplodere. Derfor ble hun nødt til å leve med to menn, som var galt, i stedet for å fortelle sannheten i begynnelsen. Og hun fikk en baby, og piken er omtrent 18 år gammel nå, og vet ikke hvem som virkelig er hennes far. Hva kan hun gjøre? Jeg sa, ”Der er bare en…” Hun sa, ”Hvis jeg forteller min mann, så vil han gå fra meg, og hvis min datter får greie på det, så vil hun ta livet sitt.” Og jeg sa, ”Hvis du holder det i ditt hjerte, så vil du gå til helvete. Gjør som du selv vil.” Der er bare en ting å gjøre, og det er å starte på nytt. Det stemmer. Vær ærlig og oppriktig.
Side 17:
Dere vet, at mange ganger i synene, hvordan folk kommer, både kvinner og menn; så graver den Hellige Ånd opp disse tingene som de har gjort ned gjennom livet og forteller hvordan de skal gjøre. (dere har både hørt og sett det, så dere vet det. Ser dere?) Så sier de, ”Vel, jeg har allerede gjort det rett med Herren.” Men dere skylder å gå og fortelle det til din mann og din hustru. Det stemmer. Dere blir nødt til å bekjenne det. Om hun er den som er skyldig, hun har gjort det; hun gikk til sin mann. Du har ordnet opp for deg selv, søster, fordi mellom… Du drev hor mot din mann. Du gikk til din mann og ordnet opp, og deretter gikk du til (den andre) mannen og ordnet opp. Du er klar. Dersom din mann ønsker å bo sammen med deg og tilgir deg, vær da du dame nok til aldri å bli skyldig i noe slikt igjen. Men om han ikke tilgir deg, så er det hans egen sak. Han kan skille seg fra deg. Det stemmer. Og mannen som du hadde en affære med, det er han som må gå og få tak i sin hustru og komme tilbake til deg. Du har gjort din del, nå er tid for han å gjøre sin del. Ser dere? Denne kvinnen hadde affæren med mannen, og hun bekjente for sin mann, og gikk til mannen og bekjente det, og gjorde det rett. Den andre mannen var også gift; han blir nødt til å gå til sin hustru og så komme tilbake til denne hustruen. Først da vil alt være i orden. Ser dere hva jeg mener? Det er gjort opp da. Men du vil fortsatt være skyldig, og i ditt hjerte vil du være fordømt. Jeg hadde en kvinne for ikke lenge siden der oppe, som hadde hatt det slik siden den Første Verdenskrig. Hun sa, ”Å, Broder Branham.” Hun hadde brukt hundrevis av dollar på psykiatere og alle ting. Jeg satt der og så på henne i dette rommet. Meda brakte henne opp dit. Hun satt der og dro et lommetørkle gjennom sine hender slik som det, og sa, ”Jeg føler at verden vil eksplodere, og jeg…” slik som det. Jeg bare fortsatte å sitte der. Jeg sa, ”Der er noe om… Har du noe i ditt liv et eller annet sted?” ”Nei, jeg er en søndagsskolelærer.” Jeg sa, ”All right.” Jeg satt der en liten stund og voktet. Jeg sa, ”Jeg ser en liten grønn bil, og du er sammen med en blond mann, og et tog traff nesten bilen.”…? Hun sa, ”Ikke fortell det til noen.” Jeg sa, ”Din mann var i hæren på den tiden.” Hun begynte å rope, hoppet opp, ”Ikke fortell dette til noen.” Ser dere? Det var nede i hennes underbevissthet. Hun sa, ”Jeg har bekjent dette til Gud for lenge siden.” Jeg sa, ”Men vent et øyeblikk. Du gjorde aldri noe galt imot Gud. Du gjorde noe galt imot ekteskapsløftet ditt. Du blir nødt til å gå tilbake til din mann og gjøre det rett først.” Hun sa, ”Han vil gå fra meg.” Jeg sa, ”Under alle omstendigheter så har Gud forlatt deg. Så hvem vil du skal forlate deg?” Jeg sa, ”Gå til ham.” Og hun sa, ”Åh, han vil gjøre dette, og jeg har to barn.” Jeg sa, ”Vel, det er alt jeg kan fortelle deg. Psykiateren klarte ikke å trekke det ut av deg, men den Hellige Ånd åpenbarte det; og jeg har aldri sett deg i mitt liv.” Hun sa, ”Det er helt rett.” Hun sa, ”Vel, jeg kan bare ikke si det til ham.” Jeg sa, ”Vel, jeg er glad for å ha møtt deg.” Jeg gikk inn i
Side 18:
det andre rommet, og hun kom tilbake dit. Meda sa, ”Hun vil ha deg inn der igjen.” Jeg gikk inn der; og jeg sa, ”Hva er det du vil?” Og hun sa, ”Broder Branham, jeg kan ikke fortelle dette til min mann.” Jeg sa til henne, ”Din mann er en sorthåret mann. ”Ja.” Jeg sa, ”Han har den samme tingen å bekjenne til deg.” Hun sa, ”Å nei, ikke min mann.” Jeg sa, ”Det er best du går og henter ham og kommer hit.” Jeg sa, ”Kjenner du en bestemt kvinne som går med en rosa kjole, som arbeider på et kontor i en bestemt bilforretning?” Hun sa, ”Ja visst.” Jeg sa, ”Kaller de ikke henne for et bestemt navn?” ”Ja.” Jeg sa, ”For to uker siden satt de under et bjørketre i en liten brun Chevrolet med nummerskilt så og så, og de gjorde samme handling.” Hun sa, ”Ikke min mann.” Jeg sa, ”All right, gå og hent ham og kom hit.” Hun gikk. Noen få minutter gikk, og her kom de tilbake: Han sa, ”Det er sannheten.” Jeg sa, ”Ser du? Gå nå og fortell det til Gud.” Når du kommer til alteret og kommer ihu at der er noe du burde gjøre , gå da først og gjør det rett. Og så lenge som denne andre parten her er skyldig i ikke å fortelle det til sin hustru… Denne hustruen her har ordnet opp for seg. Det er opp til henne og hennes mann. Men denne andre mannen og hans hustru må komme og bekjenne det. Uansett hva du gjør, så vil det jage deg så lenge som du lever, helt til du bekjenner. Det er bare en måte å gjøre det på: Bekjenn det. Hvis det tar huden av deg, så gjør det likevel. Fortell sannheten, da vil dere få det i orden. Amen. Jeg kan høre massevis på lydbåndet som sier, ”Det er feil.” Men bare prøv det en gang, så vil dere se om det er rett eller ikke. All right.