Kjære, Broder Branham, vil alle sønner og døtre til ekte gjenfødte troende bli frelst?
Side 21:
Nei, broder; det vil de helt sikkert ikke. Dere ser, jeg vil si som David duPlessis på dette, ”Gud har ingen barnebarn, bare sønner og døtre.” De må bli født nøyaktig slik som deres far og mor var født av Ånden. Ser dere? Det er hva som gjør et menneske til en ny person, for han er født på ny, gjenfødt. Hans første fødsel gjør ham til et naturlig menneske på jorden; og hans andre fødsel gjør ham til et åndelig menneske fra Himmelen. Ser dere? Det forandrer ham, hans sjel, ikke hans ytre samvittighet, men hans ytre vesen, hans sanser. Fremdeles så kan han føle, lukte, smake og høre; men hans indre deler, hans begjær og det som motiverer ham har blitt forandret til Gud. Ser dere? Husk bare at den eneste måten dette kunne ha skjedd på, ville være akkurat som det var i tiden for den Romerske høvedsmannen. Paulus og Silas fortalte Romeren, da han dro sverdet sitt for å drepe seg selv, fordi Gud hadde rystet fengselet med et jordskjelv; Paulus sa, ”Gjør deg ikke noe, for vi er alle her. Stå opp.” Han ønsket å vite hva han skulle gjøre. Han sa, ”Stå opp og bli døpt, idet du kaller på Herrens Navn, og du og ditt hus skal bli frelst.” Ser dere? Med andre ord: ”Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst.” Hvordan? Dersom ditt hus tror på samme måte som du gjør. Ser dere? Du ber og overgir dine barn til Gud og holder tak i Gud, idet du tror at de vil bli frelst. Jeg har nettopp gått gjennom den erfaringen med min datter Rebekah. Ser dere? Jeg bare overgir det til Gud. Hun begynte å bli litt tenåring og gikk sammen med noen jenter da vi først kom ut dit, (Tucson) så løp hun over til ei jentes hus og tok musikkundervisning… og denne jenta… Jeg kom forbi en dag, og der satt denne jenta ved pianoet og spilte rock,n roll. Vel, det var nok for meg. Jeg fortalte henne å holde seg borte derfra. Ser dere? Så sa hun, ”Vel, dette er det eneste stedet jeg kan gå for å lære musikk.” (Dere vet hvordan tenåringer kan være.) Og jeg sa… Hvert barn må gå gjennom dette. Praktisk talt alle går gjennom den alderen. Dere gjorde; jeg gjorde. Vi blir nødt til å tenke deres tanker. Noen få dager etter dette så tok moren (Meda) fatt i henne for noe, og hun var frekk og svarte tilbake. Det der er ikke Rebekah i det hele tatt. Hun for av sted, smalt igjen døra, og noe falt ned fra veggen. Hun tok av sted til skolen. Det så ut som om jeg burde ha tatt av meg beltet, og fulgt etter henne ut i gården, og brakt henne tilbake med merker etter beltet rundt seg. Forstår dere? Men jeg tenkte, ”Vent litt; jeg blir nødt til å tenke 18 års gamle tanker.” Ser dere? Jeg sa, ”Mor, jeg vet at…” Hun begynte å gråte. Meda. Jeg sa, ”Jeg vet at du har gjort alt som du kan gjøre; og jeg har gjort alt jeg kan gjøre. Vi kan ikke gjøre mere, vi må ta det neste skritt.” Som en dame så vakkert skrev
Side 22:
her forleden, det er i et av spørsmålene her. Hun sa, ”Broder Branham, du er ikke Messias, er du?” Jeg sa, ”Nei, frue.” Hun sa, ”Vi tror at du er vår hyrde, men du viser oss alltid til den Store Hyrden.” Jeg sa, ”Det er helt riktig. Ser dere? Jeg sa, ”Se her kjære, du må høre på meg. Det er vanskelig for deg å gjøre dette; jeg er din mann. Folk kjører over hele nasjonen for bare noen få gode råd. Jeg snakket til henne her om dagen, og hun gikk bort fra meg.” Becky hadde aldri gjort dette mot meg. Ser dere. Og da hennes mor sa noe om det, så smalt hun med døren og sa, ”Vil du at jeg skal sitte her og være en veggpryd hele livet mitt?” Og ”pang” så smalt hun døren og gikk ut. Det var djevelen. Jeg kan huske de to første årene av hennes liv så gråt hun. Om vi skulle gå inn på en restaurant for å spise, så måtte jeg gå med henne ute på gaten mens Meda spiste, og så måtte hun ta henne mens jeg spiste. Hun bare gråt og gråt. Og en dag oppe i Canada så gråt hun hele natten, og jeg kunne ikke hvile eller noen ting. Jeg sto der, og Noe sa til meg, ”Det er djevelen som er ute etter tjenesten din.” Jeg sa, ”Gi meg barnet.” Jeg sa, ”Satan, ta dine hender bort fra henne i Jesu Kristi Navn.” Hun stoppet rett der og gråt aldri mer. Hun er den roligste ungen jeg har. Fra den timen var det borte. Dere må få tak i dette… Dere må ha dette i tankene før dere kan gjøre det. Og da hun begynte med dette, så tok jeg Meda med meg i omtrent en time. Jeg sa, ”Meda, ta dine hender bort.” ”Meg? Det er min unge.” Jeg sa, ”Er det ikke min også?” Jeg sa, ”Hvis hun lå for døden denne morgen, så måtte du overgi henne til Gud for hennes evige bestemmelsessted. Hvorfor kan vi ikke overgi henne til Gud nå for hennes jordiske reise?” Og hun sa, ”Vel, det er min unge. Jeg sa, Det er min også.” Jeg sa, ”Kan du ta dine… ”Skal jeg da ikke si noen ting til henne?” Jeg sa, ”Det har jeg ikke sagt, men vi må slutte å skjelle på henne og bare veilede henne. Hun trenger en kamerat, og du er den som burde være hennes kamerat, du og meg. Vi er hennes foreldre. Disse barna i dag trenger en kamerat. Og dersom de hadde en mor og far som ville holde seg hjemme og ta seg av dem, i stedet for å være her ute i barer og springe omkring hele natten, så ville vi ikke ha ungdomskriminalitet. Skjønner dere? De har kommet bort fra Bibelen; alle går til kirken og har juksespill og ting… Ser dere? Dere prøver å glanse det opp mer enn Satan gjør der ute i Hollywood. Dere kan aldri bringe menigheten til Hollywood, dere må bringe Hollywood inn i menigheten. Dere må bringe Hollywood til deres marker. Ser dere? Ikke dra til deres marker men la dem komme over her, for vi har noe som de ikke vet noen ting om. Så vi kom oss ned på våre knær og overga det til Gud. Jeg sa, ”Jeg vet at hun er 18 år gammel om noen få dager, og ei jente i den alderen vil tenke på kjærester, og vi holdt henne inne.” Jeg sa, ”Jeg ønsker aldri å se henne gift. Jeg ønsker å ha henne her på kontoret. Jeg ønsker å se henne fylt med Ånden, og leve slik.” Og hun… Vel, vi ønsker alle det. Hun (Meda) sa, ”Vi kan ikke gjøre det, hun vil ikke høre på det.” Jeg sa, ”Vent et øyeblikk. Vi har oppdratt henne på den beste måte, bare ta og legg henne i Guds hender: bare overgi henne.” Og jeg sa, ”Når hun så gjør noe så si, ’Becky, kjære, din mor vil ikke at du skal gjøre dette, men jeg er din kamerat; jeg vil stå med deg.’ Forstår du? La henne vite at du elsker henne. Hun vil få tak i noen som kan elske henne, og det kan bli en feil kvinne.” Forstår du? Jeg sa, ”Du må være kvinnen som elsker.” Jeg sa, ”Kjære, dette lyder brutalt, men folk kommer allesteds fra, og sitter i private samtaler og ting.” Jeg sa, ”Jeg er så vanlig; vi er så vanlige for hverandre fordi vi er mann og kone, men vi lar aldri det skje. Du må huske at dette er i Herrens Navn.” Så hun sa, ”All right.” Vi kom oss ned på kne og overga det til Gud, og sa at vi hadde tatt våre hender vekk. Den samme ettermiddag da hun kom inn, så sa hun, ”Vel, jeg antar at dere fortsatt sier at jeg ikke skal dra over dit.” Meda sa, ”Nei, det har jeg ikke sagt noe om. Men du vet at din mor vil ikke at du skal gjøre det; og du vet at det holdt på å knuse din pappa da han hørte deg spille denne boogie woogie musikken der oppe hos den jenta, eller hva det var.” Hun sa, ”Han ønsket ikke at du skulle gjøre det, og vi vil ikke at du skal gjøre det Becky. Vi har bare overgitt det til Herren. Jeg vil du skal vite at vi elsker deg. Hva enn du gjør, så elsker vi deg fortsatt.” Hun skrek ut og sa, ”Jeg drar uansett.” Hun sa, ”Ja vel, kjære, jeg skal ha kveldsmaten klar når du kommer tilbake.” Hun dro ikke dit. Hun dro ikke dit etter dette. Ser dere? Ikke lenge etter så møtte hun George; og George er en Kristen, det avgjorde det. Hun prøvde å fortelle det til Fru Wood forleden dag. Hun sa, ”Å, jeg ble forferdelig vill. Pappa og mamma overga meg til Herren.” Det var vilt for oss; og vi vil ikke ha det noe mer vilt enn det. Ser dere? Bare la det være med det. Ja vel.